onsdag 26. juli 2017

Vendehals - sjelden gjest i fuglekassa

Vendehals er generelt en sjelden gjest de fleste steder. Det er en fugl i familie med hakkespettene, men med noen helt uvanlige "egenskaper" som vi ikke finner igjen hos de andre hakkespettene.

For det første er det en trekkfugl, en ordentlig langtrekker, som tilbringer vinteren i tropisk Afrika sør for Sahara. Hos oss er den kun i tidsrommet fra slutten av april til ut august, og i praksis er det bare mulig å oppdage den når den synger, fra ankomsten og i tre-fire uker. I Norge har vendehalsen tettest utbredelse i lavereliggende strøk på Østlandet, men den er å finne i lavereliggende strøk langs hele kysten vår.

Vendehals, med mat til ungene, Sande, 2017

Den kan helt klart ikke hakke ut reirhullet sitt selv, og er helt avhengig av å finne ferdige hull. Den foretrekke kanskje naturlige reirhull etter andre spetter, men bruker også fuglekasser. Og om våren kan den fly rundt og annonsere sin tilstedeværelse ved flere hakkespetthull og fuglekasser.

Dette er en veldig anonym, men utrolig spennende fugl å få i fuglekassen! Den bruker gjerne en helt vanlig meisekasse, selv om den ser ut til å være en mye større fugl enn kjøttmeis, trenger den ikke større hull! Som sagt er den helt stille i rugetiden, og du må følge godt med for å forstå at du har vendehals boende i fuglekassen. Når eggene er klekket, og ungene er blitt store, mater begge foreldrene, og da er trafikken stor, og de er igjen lettere og oppdage.


Vendehals, i kø for å levere mat, Sande, 2017

Bildene her er fra noen fuglekasser ved hytta i Sande. Her har vi hatt vendehals i området syngende dagen lang det meste av mai hvert eneste år, men det er ikke alltid vi finner ut hvor de hekker.

Siland navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:         Vendehals (gaukskjor, sågauk)
Latin:           Jynx torquilla
Engelsk:      Eurasian Wryneck
Svensk:        Göktyta
Dansk:         Vendehals
Spansk:       Torcecuello Euroasiatico
Tysk:           Wendehals
Fransk:        Torcol fourmilier
Samisk:       ?


Link til NOF Birdlife.no sin side om vendehals med norsk utbredelseskart:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=6873

Link til Handbook of the Birds of the World sin side om vendehals:
http://www.hbw.com/species/eurasian-wryneck-jynx-torquilla

Vendehals, ikke mulig å se forskjell på hann og hunn, Sande, 2017

Vendehals, inspiserer fuglekasse, hullet trenger ikke være stort, Sande, 2015

mandag 12. juni 2017

Salinas de Santa Pola, Alicante

Rett sør for Alicante ligger en sjarmerende spansk fiskelandsby, riktignok også med mye turister, som heter Santa Pola. Under en mil sør for flyplassen i Alicante om du følger kyst-stamveien, N-332. Her starter nasjonalparken Parque Natural Salines de Santa Pola.

Flamingo, en karakterart for området som varierer mye i antall, Santa Pola, Alicante, 2014

Området sørvest for byen, er preget av store saltsjøer, som er under full produksjon. Disse strekker seg fra helt inne i byen, og utover langs N-332 i seks kilometer på begge sider. Det er mange steder å stoppe å se på fuglelivet, men i hovedsak ville jeg foreslå tre stopp.

Opplysningsskilt og kart over nasjonalparken, Santa Pola by øverst til høgre, Santa Pola, Alicante, 2017
Det første er selve besøkssenteret, som også er et saltmuseum (Museo del Sal), som ligger ved den aller innerste dammen, på innsiden av N-332. Ta av til Santa Pola der det også er avkjøring til Elx/Elche. I rundkjøringen under N-332 er det en bensinstasjon, og bak vaskehallen til denne kan du kjøre inn til besøkssenteret. Det er også en besøksport for gående fra sjøsiden. Dette området er gjerdet inn, og har bare åpne porter fra 09:00 til 14:00 alle dager. Dammen her blir tilført kunstig vann i tørkeperioder, og vil alltid inneholde en del vanlige arter for området.

Smalnebbmåke (Slender-billed Gull), en annen karakterart, Santa Pola, Alicante, 2017
Neste forslag er å finne frem til området mellom Fornøyelsesparken og Hotal Gran Playa sør for N-332, enklest fra avkjøring til Playa Lisa på vei nordover N-332 før du kommer til hovedkrysset (ref over). Parker i området, og gå over N-332 og følg en grusvei innover mot et lett synlig fugletårn. Fugletårnet er ikke noe spesielt, men hele området er det, sjekk både kanaler, sjøene, saltsjøene på sydsiden, og gå gjerne litt innover.

Topphegre (Squacco Heron), Santa Pola, Alicante, 2017
Siste (eller første) stopp er langs N-332. Omtrent midt i området står et gammelt restaurert tårn (Torre del Tamarit), og i dette området er det en ufarlig avkjøring til en rasteplass. Her er det vidt utsyn, og et teleskop er til god hjelp. Det finnes også flere andre spennende stoppesteder, inklusive et stort fugletårn helt i sør, på sjøsiden ved avkjøringen til La Marina.

Dvergterne (Little Tern), en svært vanlig fugl i området, Santa Pola, Alicante, 2017
Hvitkinnsvartterne, Santa Pola, Alicante, 2017


Avosett (Pied Avocet), ved besøkssenteret, Santa Pola, Alicante, 2017

onsdag 17. mai 2017

Caprivi og Okavango, afrikansk skogsavanne

Som en del av vår reise til Namibia, la vi inn de siste dagene helt nord i landet, og videre østover langs den lange stripen kjent fra alle Afrika kart: Caprivi Strip, som gir Namibia en forbindelse til Zambesi elven og dermed mot øst langs de gamle ferdselsårene.

Afrikasaksenebb (African Skimmer), på sandbanke langs Okavango, Botswana, 2012

Området er preget av at vi nærmer oss tropiske strøk, med såkalt skog-savanner og tradisjonell urbefolkning med enkel landbruks-virksomhet. Allerede før selve Caprivi stripen kommer vi til Okavango elven, en stor elv som kommer fra regnskogene i Angola, og utgjør grensen mellom Namibia og Angola et stykke. Så skjærer den sørover Caprivi stripen og renner inn i Botswana. Her blir elven gradvis borte! Når vannføringen er stor, etter regntiden i nord, danner den et enormt elvedelta i nordøstlige Botswana, som tørker opp i tørketiden før elven igjen sveller opp. Okavangodeltaet.

På båttur på Okavango elven, Botswana, 2012

Vi kjørte inn i Botswana fra nord, og var to døgn langs Okavango, med båtturer på elven. Området bar i noe grad preg av stor landbruksvirksomhet, og fremsto på ingen måte så vilt som det er lenger sør der vannet kommer og går. Her er det alltid vann, og dermed også folk! Og båtturer på afrikanske elver er vi ikke bortskjemt med, så det var mange spennende arter å se.

Afrikabladhøne (African Jacana), Okavango, Botswana, 2012 (foto: whhn)

Tilbake på Caprivi stripen, kjører vi flere hundre kilometer gjennom et område som er avsatt som park, og fremstår som mye av Namibia: svært spredt bosetning, en moderne og asfaltert vei, og frittgående ville dyr som "i gamle dager". Nedenfor er det bilder av bare noen få av mange interessante veiskilt!

Sabelantilope (Sable Antelope), Mahango Game Reserve, Namibia, 2012

Til slutt kommer man frem til Zambezi elven, eller floden som den med rette kalles. Selv regntiden hadde begynt lenger nord, og elvene var stigende, var de lave i forhold til de områdene som normalt står under vann noen måneder senere. Uregulerte elver er fascinerende, måtte det vare at eventuelle kraftstasjoner fremstår som elvekraftverk, uten store magasiner som stopper disse viktige variasjonene i høyden på vannføringen.

Tiaraisfugl (Malachite Kingfisher), Okavango, Botswana, 2012 (foto: whhn)

Området egner seg betydelig bedre for fugletur enn villdyrsafari, relativt lite å se, ikke minst fordi områdene er skogkledde, slik at man får ikke oversikten gressavannene gir. Men det er fascinerende områder, og det er kort vei til Livingstone og Viktoria-fossen når vi er lengst øst på Caprivi Strip!

Brilledverghegre (White-backed Night-heron), Okavango, Botswana, 2012

Vanntriel (Water Thick-knee), Okavango, Botswana, 2012 (foto: whhn)

Sinoberbieter (Southern Carmine Bee-eater), Okavango, Botswana, 2012
Blåkinnbieter (Blue-cheeked Bee-eater), Okavango, Botswana, 2012 (foto: whhn)


Fare for villhunder og elefanter! 
Caprivi Strip, Namibia, 2012

Solnedgang over Zambezi elven, Caprivi, Namibia, 2012

Krokodiller er det nok av i Okavango og Zambezi elvene! (Foto: whhn)

torsdag 27. april 2017

Siland - litt anonym?

Siland er en av våre vanlige andearter langs kysten, fra Svenskegrensen til Russegrensen. Den er også å finne i innlandet over helelandet. Den er likevel kanskje ikke så veldig godt kjent blant folk flest som andre ender. Dette kan skyldes at den har gode kamuflasjefarger, selv om hannen er staselig i praktdrakt. Den er lydløs (normalt), dykker mye, og har vel ikke verden beste navn heller? Litt vanskelig og huske og koble til arten, selv om logikken er grei nok, den har tenner i nebbet og kan enkelt "sile" vannet for småfisk. Selv om tennene nok er for å holde godt tak i fisken den fanger. Det gamle navnet var kanskje bedre? Rett og slett fiskand!

Siland, hann og hunn. Legg merke til toppene, og hunnens gradvise overganger mellom brunt, hvitt og grått. Sandvika, 2015.

For noen kan det være vanskelig å skille Siland og Laksand, spesielt hunnen kanskje. Med tanke på hannen holder det nok med å lære seg at hannen siland har veldig lite hvitt i kroppen i forhold til laksand. For hunnens del, så er skillet mellom hodets brunfarge, og halsens hvite, svært utytelig på siland, og veldig skarpt og tydelig på laksand hunn.

Siland har eklipse drakt, det vil si at særlig hannen ser helt annerledes ut, og ligner på hunnfuglen, fra midtsommers fem til oktober.

Siland er relativt alene om å finnes i kystområdene våre om sommeren, men om vinteren og i trekktiden vil også laksand finnes ved kysten. I innlandet er siland mer knyttet til store elver og fjorder, mens laksand i større grad er knyttet til skogen og villmarka.

Siland med åtte unger. Sandvika, 2014.
Siland får unger sent på våren, og får mange unger! Den er relativt utsatt for forstyrrelser med egg utover til juni, og bittesmå unger i juni/juli. Selve reiret ligger godt skjult på bakken, og gjerne på øyer eller på land i rimelig nærhet til sjøen. Hunder og katter kan gjøre stor skade på egg og unger. Men som ender flest, er ungene på vannet fra første dag. Og da er stormåker, ravn og rovfugl den store trusselen. Så det er ikke uvanlig å se 8-12 unger i et kull i starten, men i løpet av et par uker kan det være redusert helt ned til en eller to unger som vokser seg store sammen med foreldrene.

Tre silandunger koser seg i kveldssola. Søsknene er nok allerede spist..., Sandvika, 2014.
Siland navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:         Siland (fiskand, liten fiskand)
Latin:           Mergus serrator
Engelsk:       Red-breasted Merganser
Svensk:        Småskrake
Dansk:         Toppet Skallesluger
Spansk:       Serrata mediana
Tysk:           Mittelsäger
Fransk:        Harle huppé
Samisk:       Vuokta goalsse


Link til NOF Birdlife.no sin side om siland med norsk utbredelseskart:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=3564

Link til Handbook of the Birds of the World sin side om siland:
http://www.hbw.com/species/red-breasted-merganser-mergus-serrator

Siland hann, med knekt nebbspiss, Sandvika, 2015

onsdag 19. april 2017

100 000 sidevisninger på Fugletur bloggen!

En litt større milepæl for bloggen i dag:



Ikke så mye annet enn å si TAKK til alle som har vært - og kommer innom. Håper dere finne noe nyttig eller inspirerende her knyttet til natur, naturvern, fugler, reiser og annet som henger sammen!

Litt historikk/statistikk for spesielt interesserte nedenfor:

De fem mest besøkte sidene siden begynnelsen:

Svarttrost - trofast venn i hagen (3560)
Spettmeis - Rambo på fuglebrettet! (3105)
Bokfink - norges vanligste fugl (2859)
Granmeis og løvmeis - like men helt ulike (2482)
Fotogalleri: Fugler i Europa (2305)

De mest besøkte sidene lagt ut siste året:

Isfugl i Sandvika! - både i 2016 og 2017!! (645)
Rødvingetrost - en hardhaus! (279)
Krikkand - Norges vanligste and (257)
Havørn tar havelle (214)
Invasjon av haukugle (202)





fredag 14. april 2017

Påskekyllinger på foringsplassen

Påskekyllinger er jo stort sett å få i ulike varianter av plast! Men rett utenfor kan det være mye å glede seg over, små gule, grønne og oransje fugler som virkelig gleder seg over fuglematen i påska. Her på Sør-østlandet er det ikke snø å se i påska (2017), men likevel kan foringsplassen bli veldig populær. Ikke i første rekke for meisene og nøtteskrika som er på besøk om vinteren, men finkefugler og andre som nylig har ankommet etter en lang reise, og som virkelig trenger litt påfyll av energi!

På en dag hadde vi hele 16 forskjellige fuglearter på foringsplassen, et artsmangfold vi sjelden ser om vinteren. Nedenfor er det en enkel liste over de vi hadde besøk av. Og nedenfor der igjen bilder av mange av artene.

Oppfordringen er altså å fortsette å mate fuglene fremover mot 1. mai, da det fortsatt kan være tøft å finne mat i naturen vår i april, selv om snøen er borte!

Artene på fuglebrettet: kjøttmeis, blåmeis, spettmeis, pilfink, bokfink, bjørkefink, grønnfink, stillits, kjernebiter, grønnsisik, jernspurv, gulspurv, rødstrupe, flaggspett, skjære, svarttrost. Og to ekorn.


En ekte påskekylling! Grønnsisik hunn i litt oppblåst fjærdrakt, Sande, april 2017

Flaggspett, hanen i kurven, men vakker er den! Sande, april 2017

Rødstrupe, alltid tillitsfull, liker meiseboller! Sande, april 2017

Grønnfink hann, og spettmeis, på automaten, Sande, april 2017

Kjernebiter hann, en av de vanskeligste å få på foringen, og å få tatt bilde av.  Veldig lettskremt. Sande, april 2017

Jernspurv, uanselig, du må følge med for å oppdage denne. Sande, april 2017.

Bjørkefink hann, ikke ferdig drakt, da hodet skal bli helt svart. Sande, april 2017

Grønnsisik hann, også en ekte påskekylling! Sande, april 2017


tirsdag 28. mars 2017

Våren !!

Dette er jo ganske enkelt noe en får lyst til å skrive om hvert år. Ingen årstid er vel bedre enn våren: forventninger, lyset, naturen, trekkfuglene, fuglesangen, liv gir seg til kjenne over alt !!

Ord blir fattige. Men kort om definisjon av vår! Når starter våren? Når er det vår? Når er våren over? Dette er jo ikke lett å svare på, vi snakker jo om vår-månedene mars, april og mai. I Spania starter våren ved vårjevndøgn (i slutten av mars). Altså ulike forventninger! Jeg må si at første del av våren, snøsmeltingen, barmark og de første trekkfuglene er aller mest intens! Fra midten av mars til midten av april! Men det er jo fortsatt ikke løv på trærne..., så jeg har stor forståelse for de som mener at mai er vårmåneden: det grønne, trekkfuglene fra Afrika, lange lyse kvelder, og litt mer varme. Og til sist, juni, er det vår eller sommer? Sen vår spør du meg, med de siste trekkfuglene, enda mer lys, fugleunger og de første varme kveldene kanskje? Og i Spania slutter våren til sankthans!

Nedenfor noen bilder fra våren i Sandvika og Sande:

Sangsvaner, en vinterfugl som markerer våren med å forsvinne, eller å dukke opp i råker i elver på Østlandet, Sande, 2014

Tidlig vår, tåke. lys og fugletrekk i bakgrunnen, Sande, 2014

Grågås, en av våre første trekkfugler, Sande, 2014

Storskarv, tydelig trekk over Østlandet til Trøndelag, som litt uryddige "gåseflokker", Sande, 2014
Blåveis, blåsymre, utrolig tidlig ute, et sikkert tidlig vårtegn! Sandvika, 2017

Kvinand hann og hunn, en karakterfugl tidlig om våren, som første fugl i åpne råker mellom isflakene, Sandvika, 2015

Ekorn igjen, fotogene krabater, her påbegynt skifte til sommerdrakt, Sandvika 2017

søndag 12. mars 2017

Flaggspett - "hakkespetten" vår

Flaggspett er nok den fuglen de aller fleste mener når de sier "hakkespett". Vi har altså ingen art som heter "hakkespett", det er bare en felles-betegnelse for alle spettene våre. Vi har 7-8 spettearter i Norge, og den klart vanligste, både i antall og utbredelse, er flaggspetten. Utbredelsen er konsentrert rundt Sør- og Østlandet, men den er også å finne på Vestlandet, Trøndelag og om enn mer sjeldent, videre nordover.

Flaggspett dukker gjerne opp på foringsplassen, og er litt av en akrobat. Sande, 2017

Flaggspett hakker som andre spetter ut sine reir i trestammer, og er derfor avhengig av ordentlige trær for å lage reir. Løvtrær er nok mest brukt. Men i motsetning til de fleste andre spettene, er den ikke avhengig av gammal skog og gamle trær for å overleve. Den er mer fleksibel i matveien, og er blant annet glad i granfrø som den finner nok av så lenge det er grankongler å finne! Og for å tømme konglene for frø, plasseres de i en kløft i en furu for eksempel. Disse stedene gjenbrukes over lang tid, og er lette og kjenne igjen. De kalles for en "spettesmie" - og tilhører altså flaggspetten. Og under ligger det masse åpnede kongler.

Flaggspett, hann, kjønn gjenkjennes bla på den røde flekken i nakken som hunnfuglen mangler, Bærum, 2017

Flaggspetten er også den spetten som er tettest på oss mennesker. Den kan dukke opp på foringsplassen om vinteren, hakke hull i uthusveggen, ha en spettesmie rett bak skolen osv. Samtidig kan du møte den overalt i skogene på Østlandet. Den avslører seg selv ofte med skarpe "kikk-kikk" lyder, og kan da sitte i en tretopp med en kongle.

Noe mer spennende en spettene sin "vårsang" er vel kun tutingen til uglene? Spettene "trommer" som sin sang, en lyd de får frem ved å hakke raskt på et materiale som resonnerer slik at lyden bærer langt. Dette kan noen ganger være aluminiumslokk på en strømmast, men det skal jo være, og er vanligvis, tørrkvister den finner i skogen. Alle hakkespettartene har sine unike mønster i trommingen, noe som kan være vanskelig å lære. Flaggspetthannen trommer jevnt høyt i ca ett halvt sekunder, hunnen gjerne litt kortere og svakere (og sjeldnere). Og med rimelig jevne mellomrom mellom hver tromming.

Flaggspett, legg merke til den store hvite skulderen, dette er et sikkert kjennetegn. Bærum, 2017

Flaggspett navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:         Flaggspett (Barspett, Stor flaggspett, Hakkespett)
Latin:           Dendrocopos major
Engelsk:       Great Spotted Woodpecker
Svensk:        Större hackspett
Dansk:         Stor flagspætte
Spansk:       Pico picapinos
Tysk:           Buntspecht
Fransk:        Pic épeiche
Samisk:       


Link til NOF Birdlife.no sin side om flaggspett med norsk utbredelseskart:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=6978

Link til Handbook of the Birds of the World sin side om flaggspett:
http://www.hbw.com/species/great-spotted-woodpecker-dendrocopos-major

Flaggspett hunn, i arbeid med nytt reirhull, typisk nok under en kvist, i en osp! Bærum, 2017


lørdag 25. februar 2017

Kort oppsummering fra USA tur vinteren 2017

Via jobben ble det en USA tur i vinter, og det tok ikke lang tid før vi bestemte oss å utvide denne reisen med en ferieuke.

Det har blitt utrolig mange bilder, så her er bare et knippe godbiter fra rundreisen vår. Vi startet med området rundt Grand Canyon, så Las Vegas, San Francisco og videre langs kysten til Santa Barbara og Los Angeles.

Å reise i vestlige USA i februar er ikke noen god løsning om man forventer sol og varme, vi har hatt veldig mye vær, og særlig California har vært preget av den våteste vinteren på ett hundre år!

En ting som kan være greit å vite, er at har du tid har du trolig råd. Norwegian flyr nå direkte til både Las Vegas og Los Angeles, og har masse billetter til godt under NOK 4000 tur/retur !!  Når det er sagt, så er det ikke helt rimelig å bo og spise i USA, prisene er ikke så ulike de vi har i Norge.

Sola presser seg gjennom uværet, Grand Canyon, Western Rim, AZ, USA, 2017

Krattskrike, Grand Canyon, AZ, USA, 2017

Ville vesten, og snø! Grand Canyon Western Ranch, AZ, USA, 2017

Vandretrost, San Francisco, CA, USA, 2017

Kaliforniasvartbak, Alcatraz, San Francisco, CA, USA, 2017

Solen presser seg frem nok en gang, nå over Golden Gate og San Francisco, CA, USA, 2017

Mulhjort, Pacific Grove, Monterey, CA, USA, 2017

Totoppskarv, Pebble Beach, Monterey, CA, USA, 2017

Santa Barbara, et aktivt kloster, grunnlagt av spanjolene og opphavet til bye, Santa Barbara, CA, USA, 2017

Amerikasothøne, Santa Barbara, CA, USA, 2017