fredag 18. november 2011

Om mangel på villmark i Norge - hva skjedde?

Dette er ikke et innlegg om fugler eller fugletur. Denne gangen må jeg få ut en dyp frustrasjon om at vi ikke tar vare på naturen i Norge - ikke engang prøver på det!

Joda, vi er flinke på vestlandsfjorder, fjell og vidde og annen natur som egner seg for prospektkort og turistbilder tatt med mobiltelefon. Vi later også som om vi driver med skogvern, og setter av noen små partier for å ta vare på en mosedott eller et storfugl område. Men dessverre er det hele styrt av pengemakta, og siden vi snakker om utmark - så er det noen få som her har klart å ta styringen. Hverken flertallet i befolkningen eller naturforvaltningen kommer forbi sterke bondeorganisasjoner eller tilsvarende sterke jegerorganisasjoner.

For i Norge har vi ikke en eneste villmark av noen størrelse som er fredet. Fredet for jakt! Fredet fordi vi skal ta vare på den ekte naturen slik den var. Med et komplett økosystem ivaretatt så langt som mulig. En nasjonalpark der rådyr og elgstammene reguleres i takt med naturen av våre naturlige rovdyr. En nasjonalpark uten sau - eller andre tamdyr.

En nasjonalpark lik de i Afrika!

Hvordan er det mulig at vi som bor i verdens rikeste land, lytter til argumenter om at vi må bruke hver eneste kvaderatkilometer til sau og jakt. Jeg mener at jakt tilfører minimalt med matressurser (ville dyr kan ikke fø mange verdensborgere uansett forvaltning), og at noen områder uten sau må vi kunne ta oss råd til. Den maten kan faktisk produseres på andre arealer om forholdene legges til rette for det.

Så lett er det ikke i Afrika. Likevel foretar de tøffe prioriteringer. I tro på at dette er nødvendig over tid.

I Kenya er det totalforbud mot jakt. I hele landet. Hele året! I Kenya REETABLERER de store områder som nasjonalparker for å gjenopprette naturbalansen, inklusive rovdyrene... De er 30 millioner mennesker på 600 000 kvkm - ikke spesielt god plass! Slike eksempler finnes fra hele Afrika. Og hva skulle vel sjokkere oss mer om elefant, neshorn og løve ble utryddet om femti år. Det er jo utenkelig - ikke sant?

Nei det er ikke det. Det krever tøffe prioriteringer, slik som nedskyting (drap) av ulovlig jegere på jakt etter elfenben og neshorn, omplassering av folkegrupper, flytting av vei- og jernabanetrasseer osv. Alle tiltak som er helt UTENKELIG i Norge. Hvem skulle aksptere at alle øst for Glomma måtte flytte, veier stenges og områdes settes til side for ulv, bjørn, gaupe - og alle de andre pattedyrene, fuglene og mosene som ville kunne klare å etablere en levedyktig stamme sammen med tilsvarende områder i Sverige i hundrevis av år.

Jeg kommer dessverre ikke til å oppleve dette i min tid. Altså er det trolig for sent. Snart.

Jeg får kose meg med oppmuntrende historier fra Sverige, Finland og Afrika.

Stumpneshorn, Krüger Nasjonalpark, Sør-Afrika, september 2009.

lørdag 5. november 2011

Kongeørn i Bærumsmarka

Nå er det jo rett og slett bare høst. En mild og fin høst, ikke noe snø ennå for de fleste, men lite fugleliv egentlig. De fleste trekkfuglene har reist, og de andre virker som om de gjemmer seg.

Årstiden synes jeg egner seg best for skogsturer. Vi har en rekke arter som holder til i skogen hele året, og som derfor gir en god følelse av liv rundt deg. I tillegg kommer det til en del trekkfugler nordfra, som gjerne stopper opp om det er igjen bær i skogen utover høsten.

Selv har jeg hatt utrolig mange slike høstturer i Bærumsmarka og Krokskogen opp gjennom årene. Og mye spennende har dukket opp. Til ekstra motivasjon for å komme seg ut i skogen disse korte høstdagene, har jeg her tenkt å fortelle om et svært overraskende møte med kongeørn!

Denen dagen startet vi fra parkeringsplassen ovenfor Burud, og fortsatte innover til Burudvannet. Ved nordenden av dette passerer vi Haugen gård, og der stiger veien og blir av dårligere kvalitet. Vi fortsatte videre der den snur mot sørøst/Haslumseter, og nådde akkurat snuplassen øverst i lia da vi hørte en ravn rope iltert.
Det er ikke helt uvanlig å få se unge kongeørner over østlandet utover høsten og vinteren, da de fleste ungfuglene trekker ut av hekkeområdene. Disse er lette å kjenne igjen, da de i tillegg til å være store, har tydelige hvite tegninger i vingene. Men denne høstdagen ble jeg så overrasket at jeg ikke var sikker på hva jeg så. Ingen hvite felter i vingene.

Voksne kongeørner er tilsvarende sjeldne på Øslandet som ungfugler er "vanlige", og defor ble jeg rett og slett usikker da jeg hørte ravnen som skrek over meg, og jagde en stor jevnt sjokoladebrun ørn! Utrolig nok var dette min første tur ute med nytt kamera, med en enkel 70-200mm som skulle testes ut. Det kom fort frem, og selv uten trening klarte jeg å få noen bilder av fuglene over oss, da de var nærme nok til at jeg fant dem i okularet slik at auto-fokusen virket!

Nedenfor er et par av bildene, ikke noe spesielt gode, men forhåpentligvis til inspirasjon om å komme seg ut på tur også på senhøsten. Og husk ta med kamera i tillegg til kikkerten!

Voksen kongeørn og ravn, Bærumsmarka november 2008.

Ravnen er helt nedpå ryggen til kongeørna, Bærumsmarka november 2008.