lørdag 15. desember 2012

Namibia - en flott Afrika opplevelse

Vi har nylig hatt to uker i Afrika igjen, denne gang som reiseleder på NOF Travel sin tur til Namibia, med besøk i Botswana, Zambia og Zimbabwe. NOF Travel er reisebyrået til NOF/Birdlife Norway - les mer om dette her.

Det hele var en fugletur igjen, denne gang til det tørre sørlige Afrika. Namibia består av store områder med ørken og tørr savanne, og inneholder i disse områdene en del spesielle arter, men etterhvert som vi dro nordover mot grønnere områder, møtte vi et fugleliv som på mange måter var likere det en møter andre steder i sørlige og østlige Afrika.

Fantastiske soloppganger og solnedganger i åpne Etosha NP, Namibia, 2012
Namibia er virkelig er reisemål for øynene! En storslått og tildels unik natur preget turen. Spesielle fjellformasjoner, enorme savanner uten bebyggelse, ørken, de enorme sanddynene, saltsletter, og vanlig savanne og skogområder i nord. Vi reiste fra Windhoek, ut til kysten via Erongo fjellene, nordover gjennom Brandberg til Etosha National Park, før vi reise østover mot regntid og grønt gjennom Caprivi. Turen ble avsluttet ved Victoria Falls.

Brandberg, her holder ørkenelefantene til, Namibia 2012

Sanddyner, Vierkantklip,  N Walvis Bay, Namibia 2012

Vi fikk sett temmelig nøyaktig fire hundre fuglearter, og en rekke pattedyr. Elefanter og løver, sebraer og giraffer, nesehorn og store antiloper er hver gang en stor opplevelse. For oss personlig ble det en helt ny art blandt de store pattedyrene, nemlig spissnesehorn (Black Rhino).

Av fugler fikk vi se svært sjeldne, andre vanlige som kun finnes i området, og igjen enorme mengder. Ansamlinger av vadefugler utenfor Walvis Bay kan ikke beskrives - slike områder finnes rett og slett ikke i Europa.

Sølvpannesteintrost, Grossfontein, Namibia 2012

Hvitvingesteinskvett, Spitzkoppe, Namibia 2012

Mer om Etosha NP, Okavango delta og Victoria Falls får det bli i egne artikler senere.

Om Etosha National Park:
http://fugletur.blogspot.no/2014/09/etosha-nasjonalpark-namibia.html

Bildegalleri fra Erongo fjellene:
http://fugletur.blogspot.no/p/afrika-namibia-erongo.html

Endelig noen mennesker å se i dette øde landet, og regntiden nærmer seg, Caprivi, Namibia, 2012
Skeleton Coast, himmelen speiler seg i ørkenen, Namibia 2012

Spitzkoppe, vest for Erongo, Namibia 2012

søndag 19. august 2012

Ferieuke på Skopelos, Hellas

Sommerværet medførte at vi bestemte oss fort, og hoppet på en ukes ferietur til "syden". Tilfeldighetene rådde (pris/tilgjengelighet) - og vi havnet tilfeldigvis på øya Skopelos i Egeerhavet, altså i Hellas.

Dette var en helt grønn øy, helt og holdent dekket med pinjeskog, og noen nedlagte olivenlunder i de laveste områdene. Men det er en dårlig tid for å se på fugler, og også en liten øy helt uten elver og våtmarker, så fuglelivet er begrenset.

Hovedgrunnen til at jeg skriver dette innlegget er at det er to-tre fuglearter på og mellom øyene i Hellas som vil være av stor interesse for de fleste fuglekikkere på ferie. Og disse var det rikelig med også rundt Skopelos. De aktuelle artene er gulnebblire, middelhavslire og ikke minst, eleonorafalk!

Dette er arter du kan se på land, men aller best er det å følge med på eventuelle båtturer. Lirene flyr som kjent lavt over vannet, eleonorafalken holder seg høyt oppe, gjerne over øyer og holmer. Vi fikk faktisk se en eleonorafalk jakte på en tårnseiler i havna på Skiathos!

Dette er ikke fugler det er lett å ta bilder av fra godstolen på stranda eller fra vanlige turistbåter. Kvaliteten på bildene er deretter, men kamera gir i alle fall god dokumentasjon på at arten er observert, med mulighet til å se detaljer i draktene du kanskje ikke rekker å legge merke til i en kikkert? Samtidig som du må sette av tid til å se på disse flotte fuglene i kikkert, det er da deres prakt og grasiøsitet virkelig kommer frem.

Eleonorafalk, over Skopelos, Hellas, august 2012

Middelhavslire, mellom Skopelos og Skitahos, Hellas, august 2012
En flott ferieuke, lite fugletitting, men god kvalitet på enkelte opplevelser er vel en grei oppsummering. Husk kikkert og kamera, men sett av det meste av tiden til å kose deg med familien!

Ellers? Over 30 grader i vannet! Sol fra klar himmel hver dag. Og øya Mamma Mia filmen er spilt inn på, og ditto besøkt av kjendiser og celebriteter.

søndag 15. juli 2012

På fuglecruise til Bahamas

Som tidligere beskrevet, var vi på tre dagers minicruise til Bahamas under oppholdet vårt i Florida påsken 2012. Florida fuglinga kan du lese mer om her http://fugletur.blogspot.no/2012/04/paskeferie-og-fugling-i-florida-usa.html

Dette ble jo ingen egentlig fugletur, på havet fikk jeg kun med meg havsule, ikke en eneste stormfugl eller noe annet spennende. Men litt fikk vi jo med oss, og noen nye arter ble det! Ellers er et langweekendcruise til Bahamas floridaboerenes svar på en heisatur til Danmark, her må du ta styring og velge egen døgnrytme om du vil se på fugler!

Vi var på land to dager. Første dagen var i Nassau, hovedstaden i øygruppen. Innseiling byr på kongeterner og fiskeørn. Selve byen er en liten party/shoppingby, men det er kort vei å gå til blandt annet noen festninger som gir mulighet til litt fugletitting. Her fikk vi sett en typisk øy art: rødbeintrost, og andre som trolig var trekkfugler, blandt annet en ung sommertanager.

Nassau, strandområdene vest i byen, fra cruisebåten.
Dagen etter ble noe helt annet. Da lå cruisebåten oppankret utenfor RCCL sin egen "private" øy, Little Stirrup Island, omdøpt til CocoCay Island av rederiet. Her var vi midt i kjerneområdet til sjørøver Svartskjegg sine operasjoner, inklusive en mulig grav/minnestein. Vi var heldigvis veldig tidlig oppe, og med den aller første båten til land!

Og her var det plutselig en del spennende fugler, de fleste av dem spankulerende rundt bordene der det var matrester å finne! I tillegg var det en "natursti" vestover på øya, med enkelte innslag av opprinnelig natur igjen. Så dette ble en liten utvidelse av artslista, med arter som bahamaskolibri og rødstjertparula (som vi ikke fikk bilder av).

Her er et par bilder som ble bra:

Hvitkronedue, CocoCay Island, Bahamas, 2012.

Buskparula, CocoCay, Bahamas, 2012

fredag 29. juni 2012

Dramatisk fotografering av fugleunger

Dette var bare en vanlig grå mandag morgen. Vi er på hytta, og jeg står tidlig opp for det er arbeidsdag, togene står og det blir bilkø. Altså ingen egentlig fugletur!

Både lørdag og søndag har det hoppet ut svarthvit fluesnapper unger fra en fuglekasse jeg har. Kassen har et altfor stort hull etter besøk av flaggspett - så jeg er svært glad for å se at de har klart seg. Jeg har aldr kikket opp i kassen for å se hvor mange egg eller unger det har vært der, men jeg var overrasket over at det var enda flere unger igjen denne mandag morgenen.

Ungene satt i kasseåpningen. Altså var det bare å hente fotokamera for å få bilde av disse små søte. Det var overskyet og regntungt, så tilslutt var løsningen å gå nærme og bruke blits. Ungene lot seg ikke skremme av det, men plutselig ble jeg oppdaget av foreldrene, og de var ikke glade! Så plutselig hang de i lufta rett over hodet mitt og varslet kraftig.

Så et voldsomt SVOSJ !!

Jeg hiver meg rundt og ser en falk stige bratt på farten den har hatt i stupet mot svarthvit fluesnapper foreldrene som ville jage meg bort. Den legger så inn noen krafttak for å vinne ytterligere høyde, og så snur den og jeg får se det klassiske bildet. En falk som setter opp stupet med den ene vingespissen rett ned og den andre mot himmelen - rett mot meg! Så avbryter den - oppdager vel at fluesnapperene er borte, eller at jeg er meg... Så klatrer den igjen, får høyde, og forsvinner. Og der står jeg med kamera i hånden, 300mm linse, og har ikke engang løftet det opp for å få et uskarpt bilde.

Så det eneste bildet jeg har fra denne spesielle opplevelsen er av en av ungene. Med blits for sikkerhetsskyld, uten stativ ble ikke de andre skarpe.

Svarthvit Fluesnapper, pullus (reirunge), Sande, juni 2012




onsdag 30. mai 2012

På fugletur rundt Dælivannet (Bærum)

Dælivannet er en perle som ligger under østsiden av Kolsåstopp massivet i Bærum. Hele området er fredet - i hovedsak som landskapsverområde. Landskapet er preget av store gamle gårder, mye edelløvskog og selve Dælivannet. Selve fredningsområdet kan du lese mer om her: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/asp/faktaark.asp?iid=VV00001820

Å ta seg en fugletur i dette området i siste del av mai kan absolutt anbefales. Onsdag 23/5 2012 var vi 25 stykker på tur i regi av NOF Asker og Bærum som tok turen. Det ble en flott tur i et aldeles nydelig vær - kanskje litt for mye sol - til at fuglene sang av full hals. Aller mest sang er det gjerne når det er lunt og litt skyet - kanskje nesten regn i luften.

Men det er ikke mangel på fuglesang en slik dag ved Dælivannet. Det kan være vanskelig for nybegynnere å orientere seg i alle lydene. De mest dominerende (og gjerne de som det er lurt å lære seg først), er trostene (svarttrost, måltrost, gråtrost og rødvingetrost), bokfink, løvsanger, gulspurv og rødstrupe for å nevne noen. Om en klarer å lære seg disse sangene - er det lettere å skille ut andre arter.

Vi fikk også høre svart-hvit fluesnapper, gråfluesnapper (ikke mye til lyd...), gransanger, bøksanger, grønnsisik osv. Over oss var det en musvåk å se, og noen fikk også med seg en heftig lydytrende grønnspett, som så ut som om den ble angrepet (eller angrep?) en hønsehauk. En spennende opplevelse.

Selve Dælivannet har ikke nødvendigvis så mange fuglearter knyttet til vannspeilet, men noen av de som er her er veldig spesielle og sjeldne i Bærum. Både toppdykker og sothøne er å se på vannet, sammen med stokkand og kvinand.

Bildet nedenfor viser hvor fagert det er i sørenden av vannet, og er delvis tatt samme sted som det berømte maleriet "gutten med seljefløyten".


Vakker biotop, Dælivannet, Bærum, mai 2012 (Foto: Wenche H. Nygård)

torsdag 17. mai 2012

Ringdue - vår store og vanligste dueart

Alle har sett ringdue. Om du vet det eller ikke! Dette er en stor due som er vidt utbredt i bebygde strøk, kulturmarkområder og i skogsområder over hele Sør-Norge.

Ringdua er vår største due, egentlig ganske mye større enn en bydue. Navnet ringdue har den nok fått på grunn av sine hvite ringer - som den egentlig har to par av:
  • hvit "ring" eller halvmåne på begge sider av halsen, disse er normalt lette og se og er sikker identifikasjon av ringdue
  • hvit "ring" eller sigd på begge vingene, disse sees med litt øvelse tydelig når den flyr. Den kan også sees som en hvit kant på forsiden av vingene når den sitter stille.
Bildet nedenfor viser tydelig halsringen, og en kan også ane noe hvitt langs forkanten av vingen.

Ringdue i sitt aller mest naturlige element! Sande, juli 2015
Ringdue har en typisk hoende duesang, men den er likevel såpass ukjent at mange foreslår "gjøk" eller "ugle" når de hører sangen. Sangen er typisk tredelt, ganske dyp og litt hes/skurrende: ho-hooo-ho. Følg litt med i tiden fra mars til juni, så er det ikke så vanskelig å se fuglen synge og på den måten bli kjent med sangen. De vil typisk sitte litt høyt i trærne, lett å oppdage før løvet kommer, litt vanskeligere utover i mai da de gjerne sitter litt mer gjemt bak løvverket.

Reiret ligger også høyt i et tre. Det er ofte ekstremt enkelt, og er kjent for at en kan se både egg og rugende fugl gjennom reiret nedenfra! Ungene er ute av reiret tidlig på forsommeren. De kan være litt vanskeligere å kjenne igjen. De er litt mindre og mangler de hvite hals tegningene. Men de vil alltid være sammen med voksne ringduer (og mangler forøvrig også de svarte vingetegningene til bydue og skogdue).

Spankulerende ringdue, Ålborg, Danmark, 2015
Ringdue er en vanlig art i tilknytting til skog og kulturmark over hele Sør-Norge, men er å regne som mindre vanlig nord for Trøndelag. Ringdue er en trekkefugl de aller fleste stedene i landet, men kan i alle fall enkelte år overvintre langs kysten av sørvestlandet. Den kommer stadig tidligere, og er et godt eksempel på en raksjon på global oppvarming. Lokalt kom den på 1970 tallet gjennomsnittlig 7. april til Asker, jeg har selv de siste 15 år i gjennomsnitt sett den en måned tidligere i Lommedalen, Bærum, i praksis sammenlignbart klima og avstand fra kysten.

Jeg finner ikke andre eller gamle navn på ringdue. Om noen har noe å bidra med hører jeg gjerne fra deg! Også om du har andre utenlandske navn!

På NOF/birdlife.no sine sider finner du mer informasjon om ringdue, bland annet en rekke bilder: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=4782&vis=bilder

NAVN:
Norsk:        Ringdue
Latin:          Colomba palumbus
Engelsk:      Common Woodpigeon
Svensk:       Ringduva
Dansk:        Ringdue
Spansk:      Paloma Torcaz
Tysk:          Ringeltaube
Fransk:       Pigeon ramier
Samisk:      



Ringdue, på foring, Mørkassel, Sande, april 2011.
Flere fuglerarter på bloggen:
http://fugletur.blogspot.no/search/label/Artsomtaler

fredag 13. april 2012

Påskeferie og fugling i Florida, USA - våren 2012

Her kommer en kort oppsummering fra vår siste lange utenlandstur. Denne gangen medførte jobb og påske at det tilsammen ble mulighet for fjorten dagers ferie i Florida (med en avstikker til Bahamas, egen artikkel kommer).

I hovedsak besto turen av to hovedlokasjoner. Første uken var vi i Orlando, i Lake Buena Vista området (like ved Disney World downtown). Her bodde vi på et hotell med enorme parkområder med vann og kanaler og egen Audebon Trail, en boardwalk i naturlig skog - dog med noe motorstøy. Her ble det mange gå og sykkelturer, men lite systematisk fuglekikking. Men med en dårlig USA og Florida liste ble det likevel ti-femten helt nye arter. Morsomst var kanskje gode observasjoner av brudeand, korthalevåk, brunspottefugl og flere nye parula arter.

Brunspottefugl, Taxostoma rufum, Orlando, Florida, USA, 2012
Etter en tur til Port Canaveral for cruise til Bahamas (dette blir egen artikkel), så var vi tilbake i Florida. Turen gikk nå til Fort Myers Beach. Her slo vi oss til rett ved et fuglereservat som ligger på den to mil lange stranden. Stedet heter Esturo Lagoon, og hadde overraskende godt fuglliv, selv nå i den mest hektiske ferietiden med mye folk på stranden. Stranden var forøvris ca tre hundre meter dyp i nordenden av lagunen, så det var jo mye plass. I dette området krydde det med vadere som steinvender, pygmesnipe, sandløper og willetsnipe. I tillegg var det syv hegrearter fast i området! Herodiashegre, egretthegre, snøhegre, prakthegre, dansehegre, blåhegre og grønnrygghegre ble alle "hverdagskost".

Navnet passer bra! Dansehegre, Egretta rufescens, Esturo Lagoon, Fort Myers Beach, Florida, USA, 2012
En dag tok vi turen til et av USAs fem beste fugleområder, Corkscrew Swamp Sanctuary, kun en liten times kjøretur unna. Dette er den største gjenværende Grand Cypress skogen, som sammen med naturlig våtmarker i Everglades øvre område gjorde dette til en spennende tur. Turen var en fire kilometer lang "boardwalk" - altså en bruk en til to meter over bakken som vi fulgte rundt i området. I tillegg til alligatorer, slanger og skilpadder, fikk vi her nærkontakt med blandt annet rødvingevåk reir, amerikastork og den flotte pavespurven.

Willetsniper, Tringa semipalmatus, vanlige på stranden hele Fort Myers Beach, påsken 2013
Og langs veiene i Florida er det mye som dukker opp, mest overraskende var kanskje alle kanadatranene og svaleglentene som gjorde bilturene korte. Og selvfølgelig alle kalkun- og svartkondorene.

Alt i alt en svært vellykket tur, med mange gode fugleminner i tillegg til alt det andre vi opplevde. Og Florida-listen er nå på 91 arter - betydelig bedring!

fredag 24. februar 2012

Alle verdens gribber observert !

En uventet milepæl – vi har sett alle verdens arter av gribb!

Mens jeg pusler med notatene mine etter Kenyaturen vår, og oppdaterer databasen med diverse observajoner, oppdager jeg relativt uventet at vi har sett alle verdens gribb arter. Det vil si alle egentlige gribber, de som er i Eurasia og Afrika (dvs. amerikanske kondorer ikke medregnet).

Kort om artene og observasjonene:
  • Palmegribb – en ved et helt tilfeldig stopp langs motorveien mellom iSamangaliso WHS (St Lucia) og Durban, KwaZulu-Natal, Sør-Afrika (2009).
  • Hettegribb – til sammen seks stykker, bla på elefantkadaver, alle i Kruger NP, Limpopo/Mpumelanga, Sør-Afrika (2005/2009).
  • Lammegribb – en ungfugl i Naini-Tal, Uttar Pradesh, India (2001); og en øverst i Sani Pass, Drakensberg, på grensen mellom Lesotho og Sør-Afrika (2009).
  • Åtselgribb – flere i Rajasthan og Uttar Pradesh, India (2001); og på Tenerife (2004) og i Extramadura (2007), Spania.
  • Hvitryggribb – flere steder i Sør-Afrika (2005/2009), og Masai Mara GR, Rift Valley, Kenya (2012)
  • Bengalgribb – en enslig i delta Ramganga, Corbett NP, Uttar Pradesh, India (2001).
  • Indiagribb – omtrent 15 stykk, i hovedsak Ranthambore NP, Rajasthan, India (2001).
  • Teraigribb – en enslig, da omtalt som underart "tenuirostris" med tydelig nok lite nebb, Corbett NP, Uttar Pradesh NP (2001).
  • Skjellgribb – flere i flukt mellom Narok og Masai Mara GR, Rift Valley, Kenya (2012) (se bilde).
  • Himalayagribb – over 20 forskjellige steder i området Naini Tal, Uttar Pradesh, India (2001).
  • Gåsegribb – femten i Corbett NP, Uttar Pradesh, India (2001); hundrevis ulike steder i Spania (2001-2007); også i Sharm El-Sheik, Egypt (2010).
  • Kappgribb – fem i Blyde Canyon, Mpumelanga, Sør-Afrika, også øverst i Sani Pass, Drakensberg, Lesotho/Sør-Afrika (2009).
  • Munkegribb – en i Corbett NP, Uttar Pradesh, India (2001); og inntil ti stykker ulike steder Extramadura, Spania (2007).
  • Øregribb – fem stykker ulike steder i Kruger NP, Mpumelanga, Sør-Afrika (2009); også en i Masai Mara GR, Rift Valley, Kenya (2012).
  • Hvithodegribb – inntil ti stykker ulike steder i Kruger NP, Mpumelanga, Sør-Afrika (2005/2009).
  • Rødhodegribb – en i Ramnagar og en i Corbett NP, Uttar Pradesh, India (2001).
Skjellgribb, sistemann i listen over, mellom Narok og Masai Mara GR, Kenya, 2012


torsdag 16. februar 2012

Kenya tur 2012 - oppsummering

Da har vi vært i Kenya - ni fantastiske dager med det meste innlandskenya kan by på. Vi startet med to dager i Masai Mara Game Reserve. Vi kjørte inn fra nordøst, og var ned til Sand River (og krysset grensen til Tanzania) og Mara River, der vi så på passeringsstedene for den store gnu vandringen. Vi fikk sett tre av de store (løve, flodhest, elefant), gepard, sjiraffer og alle de andre vanlige savennefuglene. Og mange fugler!

Struts, Masai Mara Game Reserve, Kenya, februar 2012
Løve, Masai Mara Game Reserve, Kenya, februar 2012

Deretter var vi en dag i Nakurau National Park i Rit Vallay. Denne ligger rundt sodasjøen Nakuru Lake, tidligere kjent for alle flamingoene. Ikke så mange av de nå dessverre, men her ble det neshorn, og en rekke andre flotte fuglearter.

Augurvåk, Lake Nakuru National Park, Kenya, februar 2012
Stumpneshorn (Grass/White Rhino), Lake Nakuru National Park, kenya, februar 2012

Videre gikk turen vestover til Viktoria sjøen. Her bodde vi helt nede ved vannet på et sted som heter Kiboko Bay, og nøyt ferien i hagen med basseng, fugletitting, et kort bybesøk til Kisumu City som lå rett ved og et besøk til Impala Sanctuary, en slags dyrepark med halvville dyr som var reddet fra private "samlinger" eller som var blitt foreldreløse.

Solnedgang over Lake Victoria, Kisumu, Kenya, februar 2012
Rødkinnastrild, Kisumu, Kenya, februar 2012

Så bar det nordover, over ekvator, og til Kakamega Forest, den eneste resten av regnskog i Øst-Afrika, tidligere koblet sammen med den store sentralafrikanske regnskogen. Her bodde vi ved et misjonshvilehjem, midt inne i skogen. En fantastisk herlig plett, med apekatter og nye fuglearter rundt oss hele tiden.


Luyha stammen spiller og synger for oss, Rondo Retreat Center,
 Kakamega Forest Reserve, Kenya, februar 2012
Ida, Lene og Marte (mine døtre), 2900 moh, ekvator, Rift Valley higlands, Kenya, februar 2012

Vi avsluttet turen med to dager ved Naivasha sjøen i Rift Valley. Dette er en ferskvannsjø, så fugle- og dyrelivet er helt annerledes enn ved sodasjøene. Vannstanden i sjøen hadde steget seks meter på fire måneder etter den kraftige regntiden i november! Det ble igjen nærkontakt med flodhester i hagen, og på båttur på sjøen. Og mange flotte fuglebilder.

Gulnebbstork, Lake Naivasha, Kenya, februar 2012
Flodørn, Lake Naivasha, Kenya, februar 2012

Hele familien har fått et minne for livet. Alt gikk bra, og vi var veldig fornøyd med vår lokale reisearrangør, som også stilte med to svært habile og trygge sjåfører.

Flere bilder fra Lake Nakuru NP:
http://fugletur.blogspot.no/p/afrika-kenya-lake-nakuru-national-park.html

Mer om Masai Mara NGR:
http://fugletur.blogspot.no/2015/01/maasai-mara-klassisk-savanne-safari-i.html

lørdag 7. januar 2012

Blåmeis - en liten hissigpropp!

Blåmeis er en av våre aller minste fugler. Den kan minne litt om kjøttmeis for de uerfarne, men den har tydelig blå hette, og også oversiden gir et mer blått en grønt inntrykk. Selv om den er veldig liten, er den kjent som spesielt hissig. Alle ringmerkere kan fortelle om hvordan blåmeisene hakker og biter i fingrene mens den holdes i hånden, en situasjon der de aller fleste andre fugler er helt rolige.

En nydelig krabat, Sande, 2015
Blåmeis er en fugl som i større grad en kjøttmeis er knyttet til lavlandet og Sør-Norge med Trøndelag. Men den sprer seg oppover og nordover med klimaendringene. Samtidig kan den delvis betraktes som en trekkfugl - eller i alle fall en streiffugl. Når høsten kommer så blir blåmeisene rastløse, og trekker til områder med sikker tilgang til mat. I de fleste tilfeller betyr dette sørover og nedover til kysten, men også delvis ut av landet via Sør-Sverige og til kontinentet.

Men som mange kjenner til, blåmeisen er en svært trofast gjest på fugleforingsplasser gjennom vinteren. Da er den spesielt glad i meiseboller, men også solsikkefrø og en rekke andre varianter går ned. Om sommeren er den i stor grad en insekteter, og fugleungene fores opp på små insekter som for eksempel bjørkeåmer, mygg og fluer. Det er lett og få blåmeis i fuglekasser, men for at de skal føle seg trygge skal helst hullet være spesielt lite (28-29 mm). Les mer om fuglekasser her.

Blåmeis, mange tydelig blå partier, foringsplass Sande, mars 2011

Blåmeis har samme drakt året rundt, og det er relativt liten forskjell på han og hunn. Hannen er litt skarpere i fargene og kan virke litt større kanskje, men du må se begge kjønnene samtidig for egentlig å si forskjell og være sikker. Spesielle kjennetegn er nesten helt gult bryst (mangler svart stripe til kjøttmeis), blå hette med bord, og veldig liten.

Andre norske navn på blåmeis som jeg har funnet er: blaatita og askmeis (knyttet til treslaget ask?). Dette forteller en del om at dette er en varmekjær art, og hadde en mye mindre utbredelse for femti og hundre år siden.

Blåmeis, om høsten, Sande, oktober 2014

Blåmeisen er ikke så godt kjent og/eller populær som kjøttmeisen. Det kan jeg godt se her på fugletur bloggen, der blåmeisen bare har 1/8 så mange tilfeldige besøk som kjøttmeis her på mine sider. En utrolig forskjell i forhold til utbredelse og "vanlighet" synes nå jeg.

Du kan lese mer om (og finne en rekke bilder av) blåmeis hos NOF/Birdlife.no: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=10603

tirsdag 3. januar 2012

Fugletur til Sør-Afrika I (2005)

Dette var en milepels tur! Første gang vi reiste på langtur alene, med all planlegging gjort hjemmefra via internett/epost. Programmet var ambisøst, man vet jo aldri om en kommer tilbake til et land så langt unna igjen. I hovedsak foregikk turen som følger.

Fly fra Oslo via London til Johannesburg. Vi ankom uten bagasje, men kikkertene og kamera var heldigvis i håndbagasjen. Derfra ble det to-tre dager på "highveld" og "bushveld" områdene nordover mot Polokwane. Dette er rett og slett en sjokkoplevelse som norsk fugletitter uten erfaring fra Afrika. Det myldrer med småfuglarter! Det er vanskelig å få oversikt, kjenne igjen navn og huske observasjonene. Skal du samme vei forbered deg godt. Studere siste del av fugleboka, og noter nøye underveis.

Vi fant fort ut at boligstandarden var høy. Dette skjønte vi kom til å bli en flott tur! Etter disse dagene på det afrikanske høylandet, kjørte vi ned "escarpmenten" gjennom en tåkeregnskog med sine egne unike naturopplevelser. Dette er en sterkt truet naturtype i Afrika og Sør-Afrika, og fugleartene er på samme måte helt unikt knyttet til dette landskapet.

Så bar det inn i Kruger National Park. Et fantastisk sted, store arelaer, mye dur og fugler, og akkurat passe standard på overnattingen. Her fikk vi se mange store pattedyr, slik som elefant, løve, vannbøffler, neshorn (men ikke leopard...), hyene, vortesvin, giraffe, sebra, en rekke gaselle- og antilopearter osv. Og nesten 200 fuglearter, inklusive gribber, ørner, hornravner, ugler, storker og hegrer, riksesnipe og tykknebbgjøk for å nevne noen.

Etter Kruger bar det tilbake til Johannesburg og en to-timers flytur til Cape Town. Herfra gikk turen rett mot nordøst, til Karoo området, et nesten ørkenlignende område som dekker mye av det indre sørvest av Sør-Afrika. Her bodde vi i flotte omgivelser igjen, og fugleartene ble nokså spesielle, en del av dem finnes bare i dette området (endemer).

Så ble det to dager med utangspunkt fra den gamle engelske marinebyen Simonstown ute på kapphalvøya. En dag i områdene rundt Cape Town, og en dag på båttur. Og den ble ikke som planlagt. Vi kjørte i fire timer utover (sørover) fra Kapp det Gode Håp i 3-4 meters høye bølger i en altfor liten båt. Vi spiste så kraftige sjøsykepiller at vi knapt var våkne, men det gjorde ikke guiden, han lå rett ut i sju timer. Syv nye fuglarter - de var nok ikke verdt det, hverken i kroner, "status" eller tid. Men vi har værdt der.

Til slutt tok vi tre fridager i Cape Town sammen med et vennepar fra Norge vi møtte her. Og det ble blandt annet besøk til Robben Island der vi fikk sett på forholdene Nelson Mandela levde under i flere tiår. Og så hjem - med en sterkt følelse av at Sør-Afrika har mye mer å by på. Et fantastisk vilt og vakkert land. Nedenfor er noen blder fra turen.'

Hlanganani Gate, Kruger National Park, Sør-Afrika, november 2005
Rødmaskehornravn, Kruger National Park, Sør-Afrika, november 2005
Min kone Wenche Helene og forfatter, Olifants Camp, Kruger National Park.
Vår første løve! Langs Sabi River, Kruger National Park, Sør-Afrika, 2005.
Klagedue, på foring i skumringen (blitslys), Letaba Camp, Kruger National Park
Kafferbøffel, Syncerus caffer
Gråhegre, hvitpelikan og gulnebbstork, øst for Lower Sabie Camp
Kapp det gode håp! Fra sørsiden, Atlanterhavet til venstre, Indiske Hav til høgre!
Kappingvin juv., Spheniscus demersus, Robben Island, Cape Town.