lørdag 7. januar 2012

Blåmeis - en liten hissigpropp!

Blåmeis er en av våre aller minste fugler. Den kan minne litt om kjøttmeis for de uerfarne, men den har tydelig blå hette, og også oversiden gir et mer blått en grønt inntrykk. Selv om den er veldig liten, er den kjent som spesielt hissig. Alle ringmerkere kan fortelle om hvordan blåmeisene hakker og biter i fingrene mens den holdes i hånden, en situasjon der de aller fleste andre fugler er helt rolige.

En nydelig krabat, Sande, 2015
Blåmeis er en fugl som i større grad en kjøttmeis er knyttet til lavlandet og Sør-Norge med Trøndelag. Men den sprer seg oppover og nordover med klimaendringene. Samtidig kan den delvis betraktes som en trekkfugl - eller i alle fall en streiffugl. Når høsten kommer så blir blåmeisene rastløse, og trekker til områder med sikker tilgang til mat. I de fleste tilfeller betyr dette sørover og nedover til kysten, men også delvis ut av landet via Sør-Sverige og til kontinentet.

Men som mange kjenner til, blåmeisen er en svært trofast gjest på fugleforingsplasser gjennom vinteren. Da er den spesielt glad i meiseboller, men også solsikkefrø og en rekke andre varianter går ned. Om sommeren er den i stor grad en insekteter, og fugleungene fores opp på små insekter som for eksempel bjørkeåmer, mygg og fluer. Det er lett og få blåmeis i fuglekasser, men for at de skal føle seg trygge skal helst hullet være spesielt lite (28-29 mm). Les mer om fuglekasser her.

Blåmeis, mange tydelig blå partier, foringsplass Sande, mars 2011

Blåmeis har samme drakt året rundt, og det er relativt liten forskjell på han og hunn. Hannen er litt skarpere i fargene og kan virke litt større kanskje, men du må se begge kjønnene samtidig for egentlig å si forskjell og være sikker. Spesielle kjennetegn er nesten helt gult bryst (mangler svart stripe til kjøttmeis), blå hette med bord, og veldig liten.

Andre norske navn på blåmeis som jeg har funnet er: blaatita og askmeis (knyttet til treslaget ask?). Dette forteller en del om at dette er en varmekjær art, og hadde en mye mindre utbredelse for femti og hundre år siden.

Blåmeis, om høsten, Sande, oktober 2014

Blåmeisen er ikke så godt kjent og/eller populær som kjøttmeisen. Det kan jeg godt se her på fugletur bloggen, der blåmeisen bare har 1/8 så mange tilfeldige besøk som kjøttmeis her på mine sider. En utrolig forskjell i forhold til utbredelse og "vanlighet" synes nå jeg.

Du kan lese mer om (og finne en rekke bilder av) blåmeis hos NOF/Birdlife.no: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=10603

tirsdag 3. januar 2012

Fugletur til Sør-Afrika I (2005)

Dette var en milepels tur! Første gang vi reiste på langtur alene, med all planlegging gjort hjemmefra via internett/epost. Programmet var ambisøst, man vet jo aldri om en kommer tilbake til et land så langt unna igjen. I hovedsak foregikk turen som følger.

Fly fra Oslo via London til Johannesburg. Vi ankom uten bagasje, men kikkertene og kamera var heldigvis i håndbagasjen. Derfra ble det to-tre dager på "highveld" og "bushveld" områdene nordover mot Polokwane. Dette er rett og slett en sjokkoplevelse som norsk fugletitter uten erfaring fra Afrika. Det myldrer med småfuglarter! Det er vanskelig å få oversikt, kjenne igjen navn og huske observasjonene. Skal du samme vei forbered deg godt. Studere siste del av fugleboka, og noter nøye underveis.

Vi fant fort ut at boligstandarden var høy. Dette skjønte vi kom til å bli en flott tur! Etter disse dagene på det afrikanske høylandet, kjørte vi ned "escarpmenten" gjennom en tåkeregnskog med sine egne unike naturopplevelser. Dette er en sterkt truet naturtype i Afrika og Sør-Afrika, og fugleartene er på samme måte helt unikt knyttet til dette landskapet.

Så bar det inn i Kruger National Park. Et fantastisk sted, store arelaer, mye dur og fugler, og akkurat passe standard på overnattingen. Her fikk vi se mange store pattedyr, slik som elefant, løve, vannbøffler, neshorn (men ikke leopard...), hyene, vortesvin, giraffe, sebra, en rekke gaselle- og antilopearter osv. Og nesten 200 fuglearter, inklusive gribber, ørner, hornravner, ugler, storker og hegrer, riksesnipe og tykknebbgjøk for å nevne noen.

Etter Kruger bar det tilbake til Johannesburg og en to-timers flytur til Cape Town. Herfra gikk turen rett mot nordøst, til Karoo området, et nesten ørkenlignende område som dekker mye av det indre sørvest av Sør-Afrika. Her bodde vi i flotte omgivelser igjen, og fugleartene ble nokså spesielle, en del av dem finnes bare i dette området (endemer).

Så ble det to dager med utangspunkt fra den gamle engelske marinebyen Simonstown ute på kapphalvøya. En dag i områdene rundt Cape Town, og en dag på båttur. Og den ble ikke som planlagt. Vi kjørte i fire timer utover (sørover) fra Kapp det Gode Håp i 3-4 meters høye bølger i en altfor liten båt. Vi spiste så kraftige sjøsykepiller at vi knapt var våkne, men det gjorde ikke guiden, han lå rett ut i sju timer. Syv nye fuglarter - de var nok ikke verdt det, hverken i kroner, "status" eller tid. Men vi har værdt der.

Til slutt tok vi tre fridager i Cape Town sammen med et vennepar fra Norge vi møtte her. Og det ble blandt annet besøk til Robben Island der vi fikk sett på forholdene Nelson Mandela levde under i flere tiår. Og så hjem - med en sterkt følelse av at Sør-Afrika har mye mer å by på. Et fantastisk vilt og vakkert land. Nedenfor er noen blder fra turen.'

Hlanganani Gate, Kruger National Park, Sør-Afrika, november 2005
Rødmaskehornravn, Kruger National Park, Sør-Afrika, november 2005
Min kone Wenche Helene og forfatter, Olifants Camp, Kruger National Park.
Vår første løve! Langs Sabi River, Kruger National Park, Sør-Afrika, 2005.
Klagedue, på foring i skumringen (blitslys), Letaba Camp, Kruger National Park
Kafferbøffel, Syncerus caffer
Gråhegre, hvitpelikan og gulnebbstork, øst for Lower Sabie Camp
Kapp det gode håp! Fra sørsiden, Atlanterhavet til venstre, Indiske Hav til høgre!
Kappingvin juv., Spheniscus demersus, Robben Island, Cape Town.