søndag 21. desember 2014

Vinterfuglene

Nå er det årstid for å gjøre seg kjent med vinterfuglene våre. Og det er i seg selv ikke så lett, da det kan føles som om det er lite fugler i naturen en vinterdag. Men det er helt feil, her i Norge har vi over hundre vanlige fuglearter om vinteren, mange langs kysten, mange i skogene på Østlandet og i Trøndelag, og noen få på fjellet. Noen er overvintrende fugler vi kjenner fra sommeren, andre er trekkfugler som kommer nordfra og overvintrer hos oss. Noen kommer hver vinter, andre dukker kanskje bare opp enkelte år, da de følger tilgang på mat.

Jeg hopper lett over artene knyttet til kysten vår i denne omgang,  og konsentrerer meg om det rike mangfoldet vi har i skogene våre om vinteren. Et mangfold som preges av tilgang på mat. Så selv trostene kan bli igjen langt utover høsten så lenge det er bær igjen i skogen.  Men viktigere for livet i skogen om vinteren er kongler og rakler, altså frø-bærerne til nåle- og løvtrærne. Spesielt grankongler og or- og bjørke-rakler er viktig. Uten disse er det mindre fugler, med de blir det mye mer liv i skogen midtvinters.

Her litt om de ulike artene:
  • Småfinkene som grønnfink, bjørkefink, grønnsisik, gråsisik og blåmeis reduserer trekket og blir igjen utover vinteren, eller kommer veldig tidlig tilbake, om det er godt med mat
Blåmeis, Sande 2014
  • Større finker som korsnebbene, dompap og også flaggspett er glad i kongler, og vandrer veldig om det er lite av de (og kan være helt borte år uten kongler)
Dompap, hann, her på foringsplass, Sande 2011
  • Meisene, med kjøttmeis, granmeis, svartmeis, toppmeis og spettmeis i spissen, samt trekryper og fuglekonge, trekker rundt i skogene i små flokker og gir virkelig liv
  • Mye fugl i skogen gir flere spurvehauk,  hønsehauk,  spurveugle - som finner mer mat...
  • Uglene, slik som haukugle og perleugle er mer opptatt av mye smågnagere, og år med smågnagere gir mye uglesang på ettervinteren, da er det håp om familie stiftelse
Perleugle, ringmerket på Lista Fuglestasjon, oktober 2011
  • Og er det mye smågnagere, så er det også bra for jerpe, orrfugl og til og ned storfugl, som får være mer i fred, da mus gjerne er lettere å ta for rovdyr og rovfugler
Storfugl, hann, "Tiur", Nes 2012
  • Kråkefugler som kaie, kråke og skjære liker å være nær oss mennesker, men lenger inne i skogen finner du ravn, nøtteskrike og nøttekråke (sistnevnte bare om det er hassel der du er)
  • Svartspett, gråspett, grønnspett og tretåspett er alle å finne i de fleste skogene våre hele vinteren
  • Og har du veldig flaks, kommer en kongeørn forbi !
Kongeørn, over Bærumsmarka, høsten 2008
Jeg har tidligere skrevet om samme tema, er nok litt ekstra glad i skogsturer, les den forrige artikkelen her om du vil lese mer: http://fugletur.blogspot.no/2010/12/fugletur-i-vinterskogen.html  Her er tips om læring og oppslagsverk utover vanlig fuglebok!


fredag 19. desember 2014

Mange nye sider på Fugletur Bloggen

Jeg har etterhvert utvidet denne bloggen på flere plan, så her er en liten orientering:

I menyen over det tre linker som heter fotogalleri. De er alle i oppstart-fasen, men jeg legger nå ut bilder ganske kontinuerlig, så her blir det mye å se på etterhvert. Alle bilder har undertekst som gir gode forklaringer.

Fotogalleri Fugler - er jo det, et bildearkiv av fuglebilder jeg og min kone Wenche har tatt. Her blir det etterhvert bare lagt til NORSKE fuglearter, altså bilder av arter du kan se i Norge (selv om bildet kan være tatt i utlandet).

Alle andre fuglebilder legger jeg nå ut på min engelskspråklige side, og her vil de måtte bli litt mer sortert over flere sider, foreløpig har jeg delt de i to (ikke-spurvefugler og spurvefugler). Følg linkene.

Fotogalleri Pattedyr er en link til min ene side med pattedyrbilder, her finner du alt fra ekorn til løve for å si det slik, eller spissmus til elefant for å bruke en annen dimensjon. Denne er knyttet til min engelskspråklige side.

Fotogalleri Steder er linker til steder vi har vært og som jeg synes det er verdt å dele. Siden består av linker til bildesider sortert etter verdensdel, land og sted. Steder utenfor Norge ligger på engelskspråklig versjon med engelsk tekst.

Nature and Travel Experience Blog er min engelske versjon av norske Fugletur Blog. Bokmerk denne og! De fleste artiklene vil ha sin motpart på norsk, og jeg prøver å lage linker mellom dem, men i utngangspunktet er dette i større grad en blog om opplevelser på reiser til spesielle steder i verden, med fokus på dyreliv og fugler.

Til slutt har vi innhold siden, der finner du en oversikt over alle tidligere innlegg sortert etter tema.

Dagens bilde, nylig lagt ut på Fotogalleri Fugler:

Dvergedderkoppjeger (Little Spiderhunter), Cat Tien NP, Vietnam, 2011

mandag 1. desember 2014

Fugler i Florida, USA

Vi nordmenn er mye ute å reiser, og ingenting er bedre for en som er litt interessert i fugler og natur generelt, å få med seg noen opplevelser på ferieturer eller jobbturer. Et mye besøkt område av nordmenn er Florida i USA. Og vi er jo ikke alene, Orlando, kanskje mest kjent for Disney World, er den byen i verden med flest turistbesøk, over 60 millioner i året (det er 200 000 ankomster og avreiser hver dag, omtrent like mange som innbyggere i byen)! Florida har ca 100 millioner besøkende i året.

Florida har så utrolig mye mer å by på en strender, underholdning og shopping malls, selv om alt dette altså er i verdensklasse! I tillegg har de store arealer satt av til naturparker og rekreasjon. Dette til tross for en kraftig vekst i folketallet og økt press på mange områder, samt kamp om vann: først og fremst mellom alle golfbanene og våtmarksområdene.

Prakthegre i full vårdrakt, en vanlig fugl i Florida, fra hotellet, Orlando, USA 2013

Av våtmarker er selvsagt Everglades mest kjent, de enorme sumpene og sypress-skogene som dekker hele det sørvestlige Florida. Men det passer jo ikke for alle å dra ned dit, og da er det bare å finne frem et kart. Her vil du raskt finne grønne arealer i områdene rundt deg som du kan besøke. Er du på stranden kan du odte gå tur og komme for deg selv, og får du tatt en båttur går denne helt sikkert gjennom kanaler og laguner fult av fugleliv, og gjerne turens hovedattraksjoner: hvithodehavørn og floridamanat (sjøku).

Om fuglelivet er det å si at Florida har en rekke ulike biotoper, og derfor stor artsrikdom. Lettest tilgjengelig er jo gjerne strand- og våtmarksfugler: storker, ender, hegrer (mange!), loer, sniper, måker, terner, skarver osv. Golfbaner og hotellparker kan ha en rekke hakkespetter, (forvillede) papegøyer, rovfugl, sangere, trupialer (amerikanske "piroler" - kalles "orioles"), spottefugl (troster), kråkefugler og rødkardinalen mm.

Purpursvale, her ved kunstig reirhull inne i Disney World, Orlando, USA 2012

Om du kommer deg inn i "sumpskog", det vil si stor og kompakt skog gjerne preget av at skogbunnen på det nærmeste står under vann i "regntiden", så er det igjen mye hakkespetter å se etter, rovfugler, sangere i fleng (om sommeren - og enda flere i trekktiden), tanagere (nok en amerikansk familie) og fluesnappere. I tillegg har Florida i sentrale og nordlige strøk mer høyereliggende tørr furuskog, her finner du statens eneste (og en av de få i hele USA) endem (finnes kun her i hele verden!): floridaskrike. En vakker blå skrike som ikke må forveksles med den vanlige blåskjæren.

Floridaskrike (ungfugl), en litt vanskeligere art å finne, endemisk for Florida, USA 2013.

Florida tilhører et subtropisk klima. Området er på breddegrad med Nord-Afrika, men er jo rett og slett ikke ørken! Dette skyldes nok i hovedsak at de om sommeren har en "regntid", som i tillegg til vanlige lavtrykk fra Atlanterhavet, kan bestå av gjentatt tropiske orkaner som virkelig legger igjen mye vann. Så om sommeren er det både varmt, høy luftfuktighet og varmt, med risiko for skikkelig (farlig) uvær. Vinteren er imidlertid helt strålende: masse sol, med stabilt varmt vær. Denne (turist-)sesongen varer fra november til mai.

Derfor overvintrer det masse fugler i Florida fra de tempererte områdene lenger nord i USA og Alaska, samtidig som Florida danner en trekk-korridor videre gjennom alle de antilliske øyene ned til Sør-Amerika for de artene som ikke mener det er varmt nok! Så å se på fugler i Florida er definitivt en aktivitet som med fordel kan utøves til alle årstider.

Ikke glem å kjøp deg en amerikansk fuglebok. I hovedsak har jeg brukt National Geographics, men Sibley's er trolig av høyere kvalitet. Disse bøkene får du overalt, det er tross alt over 100 millioner i USA som ser på fugler!

Willettsnipe, Ft. Myers Beach, Florida, USA 2012


søndag 23. november 2014

Granmeis og Løvmeis - like men helt ulike

Har du kikket i fugleboka, eller på fuglebrettet, og sett på granmeis og løvmeis, så ser de jo veldig like ut. Og det er de jo også, så like at det kan kreve litt trening i å skille de. Derfor tenkte jeg at det kunne være bra å skrive litt om hva som faktisk skiller de - og hvorfor det til vanlig ikke er så vanskelig å vite hva man ser.

Men aller først vil jeg fortelle at en rekke fuglebøker oversatt til norsk men som er laget for mer sentrale strøk i Europa, faktisk fremstiller disse to artene med feil fargenyanser i forhold til slik de faktisk er farget her i Norge. Derfor anbefaler jeg igjen å bruke den presise fugleboka Gyldendals Fugleguide, som ikke bare viser artene slik de ser ut hos oss, men også slik de ser ut andre steder i Europa!

Granmeis, tydelig hvit stripe langs vingen, Sande, 2008

Så hvordan se forskjell? I boka står det flere detaljer, men i hovedsak er det tre-fire ting å legge merke til i praksis:
  • Sang og lokkelyder, i hovedsak er de fleste låter fra fuglene ulike, så ved å lære seg den arten som er vanlig "hjemme" for eksempel, vil du fort høre forskjell om du støter på den andre arten
  • Biotop og geografi, særlig granmeis okkuperer store arealer i norsk skog og fjellheim, der du ikke vil kunne støte på løvmeis, se på kartene i fugleboka. Ikke så mange steder der man kan si at det er motsatt, da granmeis kan finnes over det aller meste.
  • Så var det utseendet. Min erfaring er at det sikreste er de lyse vingefjær bremmene på granmeisen. Disse blir til et tydelig lyst felt på vingen, og er normalt lett og se. Og om du ikke ser det lyse feltet? Med litt trening er du da sikker på at det er en løvmeis, og samtidig vil du nok oppfatte at den svarte hetta og strupeflekken egentlig er bittelitt annerledes.
  • Til slutt kan en legge til at løvmeis de aller fleste steder er en relativt sjelden fugl, og overhodet ikke finnes i fjellet eller Nord-Norge.
Bildene nedenfor er ikke så veldig gode, har en jobb å gjøre med disse artene i fotoarkivet mitt, men typiske nok for en feltobservasjon.

Granmeis, legg merke til lyst felt på vingen, og kald gråtone, Søndre Land, 2004

Løvmeis, jevn farge på vingen, mindre svart i strupen, Sande, 2010

Begge artene kan finne på å hekke i fuglekasser, men fikser seg vel stort sett egne hulrom i morkne trær for å bygge reir. Det er arter som er lettere å oppdage om høsten og vinteren fordi de gir fra seg mye lokkelyder i skogen, enn om sommeren, da de blir litt "borte". Begge er aktive på forings-plasser om vinteren.

Gamle og lokale navn på granmeis er nok utbredt, jeg har blant annet furutita, gråmeis og nordisk meis. For løvmeis, som nok har vært en mindre kjent fugl, er det karakteristiske navnet sumpmeis kjent, og brisketita.

Her er litt mer om fuglene, og utbredelses-kartene i fugleatlasen til NOF:

Granmeis: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=10562
Løvmeis: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=10559

Flere fuglerarter på bloggen:
http://fugletur.blogspot.no/search/label/Artsomtaler



lørdag 8. november 2014

Lista - fuglelokalitet av nasjonal verdi

Jeg har skrevet et par små epistler om Lista på bloggen her før. Denne gangen prøver jeg å gi en bedre oppdatering på hvorfor Lista seiler opp som et nasjonalt senter for overvåking av fugl, og andre aktiviteter og verdier i området.

Det hele startet for snart 25 år siden (jubileum i 2015), da man startet opp med såkalt standardisert fangst og ringmerking av fugl på og ved Lista Fyr. Standardisert betyr at man benytter de samme fangstnettene på de samme steder til de samme tider hvert eneste år. Med faste regler for brugg grunnet regn, vind og så videre. På den måten får en sammenlignbare data år etter år, og kan følge både endringer i trekktidene (for eksempel grunnet global oppvarming), og økning og reduksjon i bestander (eller endringer i trekkruter).

Data fra dette arbeidet ligger delvis tilgjengelig på nettet, og er veldig interessant å kikke på, inklusive dagens fangst oppdatert i sanntid! Her finner du i tillegg også tall fra faste observasjonrunder, link til siden:  http://www.listafuglestasjon.no/

Perleugle, fanget på Lista Fuglestasjon, oktober 2011

Ti år senere etablerer NOF (Norsk Ornitologisk Forening) og Lista Fuglestasjon i samarbeid Norsk Naturbokhandel AS på Borhaug, tettstedet rett øst for fyret. Denne har utviklet seg til butikken og nettbutikken Natur og Fritid AS på samme sted (men i nye, større lokaler), og utgjør flere stillinger som styrker fuglevern-interessene i området. Mer om Natur og Fritid og deres tilbud kan du lese om her:  http://www.naturogfritid.no/

Parallelt har Lista lokallag av NOF vært tilstede hele tiden, og jobbet hardt for offisiellt vern av de vikigtigste områdene i området, inklusive gjenåpning av Slevdalsvannet som ble drenert ut på grunn av flyplassen nord for fyret.

Spurveugle til ringmerking, Lista, Norge, 2010

Som tidligere nevnt har det de siste årene utviklet seg et tettere samarbeid mellom grunneiere, næringsinteresser, fuglestasjonen/NOF og offentlige etater. I dette samarbeidet har det begynt å skje saker og ting, de mest synlige så langt er:

  • Lista Fuglestasjon har utvidet, og fått nye lokaler til ringmerkingsarbeid
  • På Lista Fyr er det bygd en "sjøfuglbu" med plass til i alle fall 8 personer som sitter i ly og ser utover sjøen i all slags vær
  • Det er fast ansatte på Lista Fuglestasjon som sikrer kontinuitet og kvalitet i årene fremover
  • Slevdalsvannet skal restaureres i 2015, endelig tilrettelegging er ikke avklart, men dette blir et spennende område!
  • Det er bygd et stort amfi for utsikt over Slevdalsvannet, med universell adkomst
  • Gjærdene rundt flyplassområdet flyttes (gamle rives) og tilgjengeligheten til Slevdalsvannet øker, en egen bu er bygd på toppen av en gammel ammunisjonsbunker!
Slevdalsvannet slik det ser ut høsten 2014, før restaureringen starter, bare sivskog, oktober 2014
Det blir spennende å se hva fremtiden vil bringe av økt aktivitet på Lista. Mye er avhengig av godt samarbeid med lokalbefolkningen og grunneierene i tillegg til ovennevnte. Dette arbeidet pågår kontinuerlig, og det er økt positivitet i alle samfunnslag. Det erkjennes at NOF/Listafuglestasjon genererer inntil åtte årsverk i området, et området som sårt trenger stabile arbeidsplasser.

Det anbefales virkelig å besøke området og se på fugler. En fugletur til Lista bør være på minimum en helg om du ikke bor nær nok til korte dagsturer. For de fleste er det langt til Lista. Vår og høst anbefales i første omgang, men dette er en helårs-lokalitet for fugleturer!

Aktuelle overnattingssteder kan du lese mer om her:  http://www.farsund-lista.no/hjem/overnatting  Er det plass på Lista Fyr er jo det et spennende alternativ om en leilighet er et godt alternativ.

Flere bilder fra Lista på siden Steder: http://fugletur.blogspot.no/p/europa-norge-lista.html

mandag 20. oktober 2014

Teleobjektiv - nyttig, og litt vanskelig

Jeg har hatt en lang reise som hobbyfotograf, der økonomi og hobbystatus har preget løsningene i veldig mange år. nesten førti år faktisk! Kort oppsummert har jeg prøvd følgende:
  • Canon AE-1 med en ukjent 400mm med manuell blender! Vanskelig og utfordrende med Kodachrome 25 (ASA) i filmrullen. Dette var lyskrevende greier!
  • Canon AE-1 med en Zigma zoom 70-210mm, f5.6, og med 100ASA film ble det tre lukkertider ned og faktisk flere bilder, selv om småfuglene alltid var for langt unna...
  • Nikon Coolpix 4000, med adapter til mitt Swarowski teleskop for digiskoping. Utrolig forstørrelse, ukjent (dårlig) lys, og vanskelig å organisere. Her blir også bruk av stativ for alvor innført, noe jeg har hatt stor glede av selvfølgelig videre med digitale kamera.
  • Nikon D60 med 55-200mm f5.6, endelig i gang igjen med brukbart utstyr, men lysten på bedre objektiver øker for hver opplevelse og langtur.
  • Nikon D60 med 55-300mm f4.5-5.6, og nå begynner det å hjelpe, de store safari-opplevelsene kommer på plass, men småfuglene hjemme blir fortsatt vanskelig å få skarpe etter digital forstørrelse.
Så, vinteren 2014, lanserer Tamron sin nye zoom, 150-600mm f5.0-6.3 ! Jeg jobber hardt for å få tak i dette før vårens store tur til USA og Belize, men produktet er ikke å oppdrive, hverken i Norge eller i USA. Men, utpå sommeren får jeg tak i det (her i Norge), og endelig får jeg prøve meg på nytt teleobjektiv med helt nye dimensjoner.

Hvorfor Tamron 150-600mm? Det er flere grunner til det. Personlig går det vel litt på at etter å ha gått fra 200mm til 300mm føltes en 400mm som et litt kostbart skritt for lite nytt? Vurderte egentlig Tamron/Zigma 150-500mm objektivene, da dette nye kom vinteren 2014. Og så føler man vel at et helt nytt objektiv er noe som får en lenger teknisk levetid og slik sett høyere verdi et stykke lenger inn i fremtiden.

Ellers må det legges til at objektivet har fått utrolig bra kritikker. Så bra at noe originaloptikk fra Canon/Nikon påstås å være av lik kvalitet og altså feil priset! Ikke vet jeg - det bekrefter vel bare at det er godt nok for meg og mine hobby-bilder (som i beste fall ender på denne bloggen).

Tamron AF SP 150-600/5,0-6,3 Di VC USD

Størrelsen er en utfordring. Jeg har gått fra en enkelt liten fotobag - til å måtte ha med noe mer: Ett stativ bør være med i tillegg til vesken til teleobjektivet (og plassen dette tar). Om du også er fugletitter så kommer kikkert og teleskop i tillegg. Da blir det en strevsom tur! Mitt beste råd er å skille på fugleturer og fototurer. Sett et mål med dagen, nyte fuglene i god optikk, eller gå på fotojakt. Kombinasjon er vanskelig (og lite miljøvennlig, for da blir det fort baksetet i bilen som blir bæremeis...).

Nedenfor er tre bilder tatt med det nye objektivet.

Gråfluesnapper, 460mm, ISO400, 1/200s, f6.3, håndholdt, Sande, august 2014

Ekorn, 220mm, ISO400, 1/400s, f5.3, håndholdt, Sande, oktober 2014

Kuhegre, 600mm, ISO400, 1/4000s, f8, hpndholdt, Alicante, september 2014
Alle bildene er nedskalert til ca 300kB, og altså tatt med en D60 på 400ASA, så de er ikke å regne som gode eksempler på objektivets tekniske kvalitet, men mer på hva som er mulig å få til uten omfattende digital forstørrelse :-)

PS! Jeg er kjempefornøyd med objektivet! Og gleder meg veldig til vinterens Afrika-tur! Det blir mange bilder her etterhvert :-)


lørdag 11. oktober 2014

Svarttrost - trofast venn i hagen

Denne gangen har jeg lyst til å skrive om svarttrosten. Svarttrosten er en kjent fugl for de aller fleste, og dette skyldes nettopp at den er så tett knyttet til hager, hytter, parker og andre steder vi ferdes. Men den er også en villmarksfugl, og trives godt i de dypeste skoger, noe som er lett å høre om en ferdes i skog og mark en vårkveld.

Svarttrost, hann. ikke langt fra foringsplass, Sande, 2011

Svarttrost er en fugl med bred utbredelse i Norge (unntatt i fjellet og helt i nord), og er stor og svart og altså lett gjenkjennelig. I alle fall hannen, som er helt svart med oransje nebb. Hunnen og de unge er mer sjokoladebrune, har mørkt nebb, men er like store og kan vanskelig forveksles med noen annen fugl. Den forveksling-arten jeg hører nevnt oftest er stær, men det skal det ikke være noen grunn til:
  • Svarttrosten er mattsvart og jevnt sjokoladebrun, stæren er metallisk glinsende med hvite prikker sommer og høst
  • Svarttrost hannen har oransje nebb
  • Svarttrosten har lang hale, stæren kort
  • Svarttrosten er stort sett alene eller i par, stæren er ofte i flokk
  • Svarttrosten (og andre troster) hopper, stæren går (som en skjære/kråke)
  • Sang og lyd er helt ulikt, men det krever jo alltid en del trening
Det er to saker ved svarttrosten det er verdt å trekke frem - begge i høyeste grad estetiske i betydning av vakker! Først trekker jeg frem sangen om våren, dette er en flott og volumiøs, dyp plystring, som virkelig preger vår-kveldene fra mars til juni. Sangen dukker første gang opp en mild kveld rett etter solnedgang, sent i februar eller i mars. Og for meg er dette VÅREN, nå er det ikke bare meisene og rødstrupen, men selve svarttrosten har bestemt seg for å starte sesongen! Sangen er altså molodisk plystrende, og ulike fugler kan ha ulike strofer. Eneste forvekslingsart er egentlig bare duetrost, men for et mindre trent øre kan jo også måltrosten blandes opp i dette. Men et tips, svarttrosten er alene om slike vakre strofer i en måned før de andre (trekkfuglene) kommer - i hele mars er det svarttrost du hører - og da kan du jo lære lyden på den måten.

Ellers er dette rett og slett en vakker fugl. Spesielt hannfuglen, i sin mattsvarte drakt med knall oransje nebb er den lett og kjenne igjen. I tillegg er den knyttet til menneskelig aktivitet, selv i skogsområder er den vanligst i tilknytting til kulturmark-områder. Og den er vanlig helt inn i parkene i de største byene våre. Og i hagen eller på hytta for de som har det. Det er derfor en fugl det er lett og bli kjent med og lett å bli glad i! Den er også glad i foring om vinteren, spesielt poteter og fruktrester, men plukker også opp brødsmuler og andre rester om det er lite mat.

Svarttrost hunn, veldig lys, foringsplass, Sande, 2011

Svarttrost hunnen og ungfuglene er ikke helt svarte, mer kokesjokolade brune, og kanskje enda lysere på brystet. Og brunlig nebb. Men like store og staselige. Om du har et svarttrost par i hagen kan det lønne seg å følge litt med. For det første kan du lære flere lyder å kjenne. Særlig to lyder er vanlig, et lett lokkende sriii, og et varslende og sint skjærende "rop" som ikke er til å ta feil av etter å ha blitt kjent med lyden.

I tillegg er det gode muligheter for at svarttrosten har et reir i hagen din. I alle fall om den synger i området utover våren. Følg litt med, de har gjerne reiret lavt, i en rot, under en stein, i en fjellhage, i en busk, sjeldnere i høyere trær (slik som de andre trostene). Finner du reiret, hold deg langt unna, nyt de observasjonene du kan få på avstand, og kos deg med tanken på at du har en hel familie som prøver å lure både deg, rovdyr og rovfugler, katter og hunder, for å få frem 3-6 nye svarttroster! Og klarer de det - hopper de rundt i området etter at reiret har vært bebodd i fem-seks uker!

Svarttrost reir, helt åpent i en sprukket trestamme, Drammen, 2013
Så litt om navn på flere aktuelle språk:

NAVN:


Norsk:        Svarttrost (solsort, susvorta, svisvorta)
Latin:          Turdus merula
Engelsk:      Blackbird (Common Blackbird, Eurasian Blackbird, Black Trush)
Svensk:       Koltrast
Dansk:        Solsort
Spansk:      Mirlo Común
Tysk:          Amsel
Fransk:       Merle noir
Samisk:      


Om svarttrosten på birdlife.no: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=9084

Svarttrost, en iskald forvinterdag, slipper ut sitt vakre "srrrriiii" lokkerop, Sandvika, 2015
Artikkelen er oppdatert desember 2015.

søndag 28. september 2014

Fugletur til Sør-Afrika II (2009)

Vår første tur til Sør-Afrika er allerede beskrevet på denne bloggen (link). Denne turen ga mersmak - og bare fire år etterpå var vi tilbake, denne gangen med meg som reiseleder for NOF Travel og et reisefølge på tilsammen 19 personer (inkludert to sjåfører og guide). Turen kom i stand på litt kort varsel - og var på mange måter et resultat av politisk uro på Madagaskar - og avlysning av en tur som var planlagt dit.

Oss med vår guide, David, i tåkeregnskogen Magoebaskloof, Limpopo, Sør-Afrika, 2009

Turopplegget denne gang fokuserte fullt og helt på nordøstlige Sør-Afrika, og delstatene Limpopo, Mpumelanga og Kwa-Zulu Natal. I tillegg besøkte vi så vidt Lesotho. Vi startet med Limpopo og områdene i nord. Her er vi på grensen til Kalahari i nordvest, og får med oss tåkeregnskogen igjen, før vi kjørte inn i Kruger Nasjonalpark nok en gang. Som tidligere ble dette en utrolig fin opplevelse - vi bare liker oss der! Denne gangen var vi helt i nord - opp til et sted som heter "Crooks Corner" der vi har treriksrøysa til Sør-Afrika, Mozambique og Zimbabwe. Og et nesten sub-tropisk klima med betydelig mer vegetasjon. Derfra dro vi gjennom parken sørover, jeg kommer tilbake en gang med en egen artikkel om alle opplevelsene i Kruger!

Afrikansk savenne elefant, Punda Maria, Kruger NP, Sør-Afrika, 2009

Så kjører vi opp i fjellene i Mpumelanga, til en av verdens største og dypeste ravineområder, Blyde River Canyon. Et flott område med mange spennende fugler, spesielt gode observasjoner av svalefalk ble en opplevelse her. Videre kjørte vi gjennom de siste restene med original gressteppe, for å bli kjent med blåtrane og en rekke spesielle og tildels endemiske piplerker og lerker.

Blyde River Canyon, en av verdens dypeste, Mpumalanga, Sør-Afrika, 2009

Turen ble avsluttet med to svært spesielle opplevelser. Først nede ved kysten på grensen mot Mozambique. Her er et stort park- og våtmarksområde som heter iSamangaliso nasjonalpark, med laguner og milevis med urørte sandstrender i delstaten Kwa-Zulu Natal. Vi var også inne i uMkhuze parken like ved med fantastiske vannhull og tilhørende dyreliv. Ute ved kysten lå vi en natt i den lille dovne kystbyen St Lucia. Her var havet fullt av hai, og strendene hadde flodhester og krokodiller. Ikke et sted å bade altså, men du verden så flott å få føle at en ser kysten av Afrika slik den engang var!

Hele NOF Travel gruppen på Blythedale Beach, sør for St Lucia, Kwa-Zulu Natal, Sør-Afrika, 2009

Siste del av turen ble lagt til Lesotho. For å komme dit kjørte vi opp Sani Pass, en kjerrevei vi brukte fire timer på mellom grensestasjonene, altså stemplet ut av Sør-Afrika og ikke inne i Lesoth. Endelig oppe ble vi møtt av en liten grensepost, fjell i nesten 3000 meters høyde og snøstorm. Og bønder som under enkle kår drev med budskapen sin, og fyrte i jordhyttene sine uten piper (røyken sev ut fra taket jevnt fordelt...) Alle ble iskalde - man har bare ikke med seg (nok) vinterklær til Afrika.

Øverste del av Sani Pass, i tett snøvær, på grensen mellom Lesotho og Sør-Afrika, 2009

Som vanlig ble det mange dyre- og fugleopplevelser. På denne turen fikk vi se leopard for første gang, og også de andre store dyrene var på plass i tildels stora antall i Kruger. Det ble nesten 400 fuglearter på turen, en rekke spesialiteter og andre som er "vanlige" - men som vi så første gang på denne turen. Håper at noen av bildene utfyller inntrykkene fra turen.

Malakittsolfugl, en stor og vakker solfugl, i hagen der vi bodde, Himeville under Sani Pass, Sør-Afrika, 2009
Link til første srtikkel om Sør-Afrika:
http://fugletur.blogspot.no/2011/12/fugletur-til-sr-afrika-i-2005.html

Her er komplett turrapport fra NOF Travel med masse fuglebilder:
http://www.naturogfritid.no/bilder/Artsrapport_NoF_Travel_RSA_2009_web.pdf

Link til SanParks sider om Kruger NP: http://www.sanparks.org/parks/kruger/

torsdag 11. september 2014

Etosha National Park - Namibia

Etosha..., smak på ordet, hele stedsnavnet gir en sus av afrikansk mystikk og villmark! Sjelden har vi gledet oss mer til å komme til et nytt sted - og de høye forventningene ble nesten innfridd!

Området er preget av den enorme saltsletten sentralt i nasjonalparken, som er enormt stor og dekker ca 1/4 av parken. Nasjonalparken er på størrelse med Oppland fylke om en tar med utvidelsen mot Atlanterhavet som nylig er åpnet for allment besøk, og områdene rundt (unntatt i nord) er også svært tynt befolket og viltet vandrer i praksis fritt inn og ut av parken flere steder, men holdes i området på grunn av tilgangen til vann.

Tørt og varmt! Løvene passer på vannhullet, utenfor Okaukuejo Camp, Etosha NP, Namibia 2012.
Ordet Etosha kommer fra gamle stammespråk, og skal bety noe slikt som "great white place" og er helt klart knyttet opp til beskrivelsen av selve salt-sletten. Området er ellers preget av tørr savanne som beveger seg over i krattskog og skog, men sistnevnte er det lite av unntatt i tilknytting til de få vassdragene.

Dyrelivet i området er rikt - og veldig lett tilgjengelig - da ansamlingene rundt vannhullene er store og avgjørende for å overleve, i alle fall i tørketiden (det kan komme en del regn i perioden januar - mars). Alle Afrikas store og kjente dyr er i området, og dette var første sted jeg fikk sett begge neshorn artene på tett hold og studert forskjellene.

Namaquasandhøne - Namaqua Sandgrouse, utenfor Namutoni Camp, Etosha NP, Namibia 2012
Fuglelivet var ikke så spesielt som kanskje andre steder i Namibia, men en del småfugler som lerker blir jo helt spesialiserte arter i slike områder. Ellers var det også rikt fugleliv rundt vannhullene, alt fra struts til hubroer og ørner, sandhøner og trapper, ørn og vadefugler. Masse å se på.

Akasieugle - African Scops-Owl, på dagkvist inne i Halali Camp, Etosha NP, Namibia 2012
De mest spesielle leirene vi var i må ha vært Okaukuejo og Namutoni. Den førstnevnte på grunn av et svært spesielt vannhull, svakt opplyst hele natten, et sted det ble umulig å gå og legge seg rett og slett. Vanligvis kommer mørkret i Afrika tidlig - og det hele er "slutt", men her tok det aldri slutt, nye fuglearter og pattedyr viste seg stadig frem. Fantastisk.

Kveldssteming Okaukuejo Camp, Savanneørn, Koritrappe og Svartryggsjakal, Etosha NP, Namibia 2012
Namutoni hadde rikt med vann, og det var nok hovedgrunnen til at dette var et gammelt tysk fort! Hit kom de uten å møte mange lokale stammer, dette var utposten mot nordøst i det gamle (kortlivede) Tyske Sørvest-Afrika, her møtte de bantu-stammene som fortsatt utgjør lokalbefolkningen i de mer fruktbare områdene helt nord i Namibia. Tilbake står altså et fort som nå er leir og overnattingsplass inne i nasjonalparken.

Hvorfor ikke helt fornøyd? Sant å si var vi der helt i slutten av tørketiden, vi kunne bokstavelig høre og se regntiden komme mot oss nordfra. Det er veldig varmt og veldig tørt. En god del dyr, blant annet mange av de store pattedyrene (elefanter, antiloper) hadde trukket nordover for å møte regnet. Så det ble noen transportetapper uten så mange dyr og opplevelser som til andre årstider. Vi var der sent i november.

Men alt i alt, opplevelsene rundt vannhullene i denne parken er virkelig verdt en tur om du får anledning.

De offisielle web-sidene til parken finner du her: http://www.etoshanationalpark.org/

English version: http://natureandtravelexperiences.blogspot.no/2014/09/etosha-national-park.html

fredag 29. august 2014

Trekkfuglene reiser - høsttrekket er annerledes

Da er høsten ankommet, og trekkfuglene reiser i fra oss. Og noen kommer. Det siste først. For oss som bor i Sør-Norge, og spesielt langs kysten og åpent vann, så er det en del trekkfugler fra arktiske strøk eller den norske fjellheimen, som trekker til oss - og synes det er langt nok syd! Det er blant annet sangsvane, noen ender og sidensvans som er typiske eksempler på dette.

Overvintrende sangsvaner, Sande 2008
Høsttrekket er preget av at det dobbelt så mange fugler som om våren, for nå er det alle de voksne - og ungene - som skal trekke sørover. Derfor er det rett og slett flere fugler på åkrene, på vannet, i lufta eller gjennom skogen i blåbærlyng, rogn med bær og rett og slett over alt.

Trekket starter tidlig, vadefuglene begynner å røre på seg allerede i juli, og i løpet av august er trekket i full gang. Mange fugler er veldig anonyme på denne årstiden, det gjelder å overleve. Spise seg mette og få på plass fettlagrene for å komme frem, ikke noe sang å snakke om, heller lave lokkelyder for å holde kontakt med flokken. Så trekket til sangere og andre småfugler kan være vanskelig å få øye på, selv om lokkelydene er avslørende om du har lært deg disse. Lettere er det med flokker av trost og svaler som farer litt høyere opp på himmelen.

Storskarv på trekk, mer uryddige enn gåseploger
De mest klassiske trekkene representeres ved rovfugl trekket og gåse-trekk. De fleste av våre vanligste rovfugler har et trekk, slik som spurvehauk (mange overvintrer), musvåk, fiskeørn, fjellvåk, dvergfalk osv. De fleste rovfuglene misliker å gå over store åpne havstrekninger, så de samles langs kysten hele veien til Moss - Horten og drar videre nedover svenskekysten til det kjente trekkstedet Falsterbo der de går over til Danmark. Men spurvehauken er en tøffing og kan trekke rett ut fra kysten på sørvestlandet og over til England! Gjessene kommer i ploger også om høsten. Det samme gjør en rekke andearter ned langs vestlandskysten (lavt over vannet). På en god trekkdag går det kontinuerlig flokker med svartand, sjøorre og brunnakker østover forbi Lista Fyr.

Grågås i plog, en liten flokk, Sande 2015
Tilslutt om småfuglene, de er i hopetall der det foregår ringmerking, og å reise til plasser som Jomfruland, Lista Fyr, Røst og Utsira har blitt spennende høstturer for mange fugleinteresserte. Her dukker det overraskende ofte opp sjeldenheter!

Dvergspurv, Lista Fyr, oktober 2013
Så det er som vanlig, vær ute i naturen og få med deg høstens vakre eventyr. Og det beste av alt - det varer fra midten av juli og helt ut i november!