søndag 23. november 2014

Granmeis og Løvmeis - like men helt ulike

Har du kikket i fugleboka, eller på fuglebrettet, og sett på granmeis og løvmeis, så ser de jo veldig like ut. Og det er de jo også, så like at det kan kreve litt trening i å skille de. Derfor tenkte jeg at det kunne være bra å skrive litt om hva som faktisk skiller de - og hvorfor det til vanlig ikke er så vanskelig å vite hva man ser.

Men aller først vil jeg fortelle at en rekke fuglebøker oversatt til norsk men som er laget for mer sentrale strøk i Europa, faktisk fremstiller disse to artene med feil fargenyanser i forhold til slik de faktisk er farget her i Norge. Derfor anbefaler jeg igjen å bruke den presise fugleboka Gyldendals Fugleguide, som ikke bare viser artene slik de ser ut hos oss, men også slik de ser ut andre steder i Europa!

Granmeis, tydelig hvit stripe langs vingen, Sande, 2008

Så hvordan se forskjell? I boka står det flere detaljer, men i hovedsak er det tre-fire ting å legge merke til i praksis:
  • Sang og lokkelyder, i hovedsak er de fleste låter fra fuglene ulike, så ved å lære seg den arten som er vanlig "hjemme" for eksempel, vil du fort høre forskjell om du støter på den andre arten
  • Biotop og geografi, særlig granmeis okkuperer store arealer i norsk skog og fjellheim, der du ikke vil kunne støte på løvmeis, se på kartene i fugleboka. Ikke så mange steder der man kan si at det er motsatt, da granmeis kan finnes over det aller meste.
  • Så var det utseendet. Min erfaring er at det sikreste er de lyse vingefjær bremmene på granmeisen. Disse blir til et tydelig lyst felt på vingen, og er normalt lett og se. Og om du ikke ser det lyse feltet? Med litt trening er du da sikker på at det er en løvmeis, og samtidig vil du nok oppfatte at den svarte hetta og strupeflekken egentlig er bittelitt annerledes.
  • Til slutt kan en legge til at løvmeis de aller fleste steder er en relativt sjelden fugl, og overhodet ikke finnes i fjellet eller Nord-Norge.
Bildene nedenfor er ikke så veldig gode, har en jobb å gjøre med disse artene i fotoarkivet mitt, men typiske nok for en feltobservasjon.

Granmeis, legg merke til lyst felt på vingen, og kald gråtone, Søndre Land, 2004

Løvmeis, jevn farge på vingen, mindre svart i strupen, Sande, 2010

Begge artene kan finne på å hekke i fuglekasser, men fikser seg vel stort sett egne hulrom i morkne trær for å bygge reir. Det er arter som er lettere å oppdage om høsten og vinteren fordi de gir fra seg mye lokkelyder i skogen, enn om sommeren, da de blir litt "borte". Begge er aktive på forings-plasser om vinteren.

Gamle og lokale navn på granmeis er nok utbredt, jeg har blant annet furutita, gråmeis og nordisk meis. For løvmeis, som nok har vært en mindre kjent fugl, er det karakteristiske navnet sumpmeis kjent, og brisketita.

Her er litt mer om fuglene, og utbredelses-kartene i fugleatlasen til NOF:

Granmeis: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=10562
Løvmeis: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=10559

Flere fuglerarter på bloggen:
http://fugletur.blogspot.no/search/label/Artsomtaler



lørdag 8. november 2014

Lista - fuglelokalitet av nasjonal verdi

Jeg har skrevet et par små epistler om Lista på bloggen her før. Denne gangen prøver jeg å gi en bedre oppdatering på hvorfor Lista seiler opp som et nasjonalt senter for overvåking av fugl, og andre aktiviteter og verdier i området.

Det hele startet for snart 25 år siden (jubileum i 2015), da man startet opp med såkalt standardisert fangst og ringmerking av fugl på og ved Lista Fyr. Standardisert betyr at man benytter de samme fangstnettene på de samme steder til de samme tider hvert eneste år. Med faste regler for brugg grunnet regn, vind og så videre. På den måten får en sammenlignbare data år etter år, og kan følge både endringer i trekktidene (for eksempel grunnet global oppvarming), og økning og reduksjon i bestander (eller endringer i trekkruter).

Data fra dette arbeidet ligger delvis tilgjengelig på nettet, og er veldig interessant å kikke på, inklusive dagens fangst oppdatert i sanntid! Her finner du i tillegg også tall fra faste observasjonrunder, link til siden:  http://www.listafuglestasjon.no/

Perleugle, fanget på Lista Fuglestasjon, oktober 2011

Ti år senere etablerer NOF (Norsk Ornitologisk Forening) og Lista Fuglestasjon i samarbeid Norsk Naturbokhandel AS på Borhaug, tettstedet rett øst for fyret. Denne har utviklet seg til butikken og nettbutikken Natur og Fritid AS på samme sted (men i nye, større lokaler), og utgjør flere stillinger som styrker fuglevern-interessene i området. Mer om Natur og Fritid og deres tilbud kan du lese om her:  http://www.naturogfritid.no/

Parallelt har Lista lokallag av NOF vært tilstede hele tiden, og jobbet hardt for offisiellt vern av de vikigtigste områdene i området, inklusive gjenåpning av Slevdalsvannet som ble drenert ut på grunn av flyplassen nord for fyret.

Spurveugle til ringmerking, Lista, Norge, 2010

Som tidligere nevnt har det de siste årene utviklet seg et tettere samarbeid mellom grunneiere, næringsinteresser, fuglestasjonen/NOF og offentlige etater. I dette samarbeidet har det begynt å skje saker og ting, de mest synlige så langt er:

  • Lista Fuglestasjon har utvidet, og fått nye lokaler til ringmerkingsarbeid
  • På Lista Fyr er det bygd en "sjøfuglbu" med plass til i alle fall 8 personer som sitter i ly og ser utover sjøen i all slags vær
  • Det er fast ansatte på Lista Fuglestasjon som sikrer kontinuitet og kvalitet i årene fremover
  • Slevdalsvannet skal restaureres i 2015, endelig tilrettelegging er ikke avklart, men dette blir et spennende område!
  • Det er bygd et stort amfi for utsikt over Slevdalsvannet, med universell adkomst
  • Gjærdene rundt flyplassområdet flyttes (gamle rives) og tilgjengeligheten til Slevdalsvannet øker, en egen bu er bygd på toppen av en gammel ammunisjonsbunker!
Slevdalsvannet slik det ser ut høsten 2014, før restaureringen starter, bare sivskog, oktober 2014
Det blir spennende å se hva fremtiden vil bringe av økt aktivitet på Lista. Mye er avhengig av godt samarbeid med lokalbefolkningen og grunneierene i tillegg til ovennevnte. Dette arbeidet pågår kontinuerlig, og det er økt positivitet i alle samfunnslag. Det erkjennes at NOF/Listafuglestasjon genererer inntil åtte årsverk i området, et området som sårt trenger stabile arbeidsplasser.

Det anbefales virkelig å besøke området og se på fugler. En fugletur til Lista bør være på minimum en helg om du ikke bor nær nok til korte dagsturer. For de fleste er det langt til Lista. Vår og høst anbefales i første omgang, men dette er en helårs-lokalitet for fugleturer!

Aktuelle overnattingssteder kan du lese mer om her:  http://www.farsund-lista.no/hjem/overnatting  Er det plass på Lista Fyr er jo det et spennende alternativ om en leilighet er et godt alternativ.

Flere bilder fra Lista på siden Steder: http://fugletur.blogspot.no/p/europa-norge-lista.html