søndag 23. november 2014

Granmeis og Løvmeis - like men helt ulike

Har du kikket i fugleboka, eller på fuglebrettet, og sett på granmeis og løvmeis, så ser de jo veldig like ut. Og det er de jo også, så like at det kan kreve litt trening i å skille de. Derfor tenkte jeg at det kunne være bra å skrive litt om hva som faktisk skiller de - og hvorfor det til vanlig ikke er så vanskelig å vite hva man ser.

Men aller først vil jeg fortelle at en rekke fuglebøker oversatt til norsk men som er laget for mer sentrale strøk i Europa, faktisk fremstiller disse to artene med feil fargenyanser i forhold til slik de faktisk er farget her i Norge. Derfor anbefaler jeg igjen å bruke den presise fugleboka Gyldendals Fugleguide, som ikke bare viser artene slik de ser ut hos oss, men også slik de ser ut andre steder i Europa!

Granmeis, tydelig hvit stripe langs vingen, Sande, 2008

Så hvordan se forskjell? I boka står det flere detaljer, men i hovedsak er det tre-fire ting å legge merke til i praksis:
  • Sang og lokkelyder, i hovedsak er de fleste låter fra fuglene ulike, så ved å lære seg den arten som er vanlig "hjemme" for eksempel, vil du fort høre forskjell om du støter på den andre arten
  • Biotop og geografi, særlig granmeis okkuperer store arealer i norsk skog og fjellheim, der du ikke vil kunne støte på løvmeis, se på kartene i fugleboka. Ikke så mange steder der man kan si at det er motsatt, da granmeis kan finnes over det aller meste.
  • Så var det utseendet. Min erfaring er at det sikreste er de lyse vingefjær bremmene på granmeisen. Disse blir til et tydelig lyst felt på vingen, og er normalt lett og se. Og om du ikke ser det lyse feltet? Med litt trening er du da sikker på at det er en løvmeis, og samtidig vil du nok oppfatte at den svarte hetta og strupeflekken egentlig er bittelitt annerledes.
  • Til slutt kan en legge til at løvmeis de aller fleste steder er en relativt sjelden fugl, og overhodet ikke finnes i fjellet eller Nord-Norge.
Bildene nedenfor er ikke så veldig gode, har en jobb å gjøre med disse artene i fotoarkivet mitt, men typiske nok for en feltobservasjon.

Granmeis, legg merke til lyst felt på vingen, og kald gråtone, Søndre Land, 2004

Løvmeis, jevn farge på vingen, mindre svart i strupen, Sande, 2010

Begge artene kan finne på å hekke i fuglekasser, men fikser seg vel stort sett egne hulrom i morkne trær for å bygge reir. Det er arter som er lettere å oppdage om høsten og vinteren fordi de gir fra seg mye lokkelyder i skogen, enn om sommeren, da de blir litt "borte". Begge er aktive på forings-plasser om vinteren.

Gamle og lokale navn på granmeis er nok utbredt, jeg har blant annet furutita, gråmeis og nordisk meis. For løvmeis, som nok har vært en mindre kjent fugl, er det karakteristiske navnet sumpmeis kjent, og brisketita.

Her er litt mer om fuglene, og utbredelses-kartene i fugleatlasen til NOF:

Granmeis: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=10562
Løvmeis: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=10559

Flere fuglerarter på bloggen:
http://fugletur.blogspot.no/search/label/Artsomtaler



3 kommentarer:

  1. Jeg sliter fotsatt med å skille de to artene så jeg var glad for litt info her, men littegrann paradoksalt da kanskje, samt en smule forvirrende, at din Løvmeis sitter på en gran! hiih ;-) :-)

    SvarSlett
  2. Man kan ikke nekte slike fugler å lete etter næring pga av navn man har satt. Man kan f eks ikke bestemme til furukorsnebb en korsnebb fordi den sitter i en furu. Det kan like gjerne være grankorsnebb.

    SvarSlett
  3. Har hatt granmeisen på fuglebrettet her i "alle" år. I vinter dukket blåmeisen opp for første gang, og vipps, så var granmeisen borte! Går ikke disse to overens? Kjøttmeisen holder stand.

    SvarSlett