torsdag 31. desember 2015

Ny liten kikkert

Så er tiden over, der jeg har forbeholdt den beste kikkerten til meg selv, og overlatt til de rundt meg å bruke dårligere kikkerter! I seg selv en feilprioritering selvfølgelig, i alle fall om en ønsker å spre den gode følelsen det er å se en fugl (for ikke å snakke om en sjelden/vakker fugl) på nært hold i en god kikkert!

Dette har i hovedsak godt ut over kona. Som har måttet ta til takke med enten å låne min store, tunge Swarovski EL 10x50 kikkert som bekrefter at hennes kikkert ikke har samme kvalitet, eller å bruke sin Kite 8x32 med dertilhørende begrensende opplevelse. Ikke bra!

Kikkert gjør alle fugleopplevelser betydelig bedre, her et bilde av nøtteskrike gjennom teleskop, Fall, 2004

Så da kom tiden for å kikke på alternativer. Først og fremst så vi for oss noe rimeligere enn en stor Swarowski EL modell, og for det andre mindre og lettere enn dagens Kite kikkert. Det endte opp med å teste ut to modeller, begge med den kule nye sandbrune fargen Swarovski har kommet med:
  • Swarovski Companion 8x30
  • Swarovski Pocket 8x25
Companion var overraskende lik Kite i fasong og utforming. Kvaliteten var som forventet veldig god, men det føltes ikke i så stor grad som en ny kikkert.

Pocket var den store overraskelsen. Denne er veldig liten og lett, og med strålende klarhet. Opplevd like god som Companion, selv om den er lettere og har mindre lysåpning. I vanlig lys merkes ikke forskjellen i det hele tatt. Personlig synes jeg faktisk Pocket var en bedre kikkert, i tillegg til at den er rimeligere! Subjektivt selvsagt!

Swarowski Pocket 8x25 og EL 10x50, stor forskjell i størrelse og tyngde.

Konklusjon er at det er mye å velge i mellom, og jeg tror mange ville oppleve enorm økt glede med å ha en topp kvalitet liten kikkert som det er enkelt å ta med seg på tur! Anbefales!

Tidligere artikler, den første om valg av min store tunge kikkert:
http://fugletur.blogspot.no/2011/12/ny-kikkert-en-solid-investering.html

Og så litt om kikkerter generelt:
http://fugletur.blogspot.no/2011/01/kikkert-din-beste-turvenn.html

Kikkerter på Natur og Fritid:
http://www.naturogfritid.no/Optikk/Kikkert/rstadv_J

PS: Denne artikkelen er IKKE sponset, og jeg vil understreke at selv om det her handler mye om Swarovski, så er jeg sikker på at både Bushnell, Leica og Zeiss har like gode modeller i sitt utvalg!

søndag 13. desember 2015

Kenya tur 2015 - oppsummering

NOF Travel tur på 10 dager til Kenya vinteren 2015 var en tur med stor vekt på mye Afrika på kort tid. Turen var en fugletur med mulighet for et veldig høyt antall arter i forhold til størrelse på området vi reise i og lengde på turen. Vi endte tilsammen på så vidt over 390 fuglearter og et betydelig antall pattedyrarter. For safari var en selvfølgelig del av turens opplevelser.


Masai Mara safari, en utrolig åpen og klassisk savenn opplevelse, Kenya 2015 (whhn)

Vi landet sent på torsdag kveld i Nairobi, og overnattet i byen. Tidlig neste morgen var det frokost og avreise. Uten fugleguide, da han trakk seg denne morgenen grunnet malaria! Mer om det senere, vi kjørte avgårde og hadde første stopp på et av de kjente utkikkspunktene på vei ned i Rift Valley. Allerede her rant det på med nye arter for de fleste, som bergvever, bergbieter og augurvåk! Videre kjørte vi mot Naruk og med det inn i Masaienes rike. Og derfra - til Masai Mara! Nærmere bestemt til Sopa Lodge, i åsene på østsiden av de kjente savannene. Her etablerte vi oss fort på terrassene med teleskop og kikkerter. Og kunne nyte sangen til grønnflekkalvedue, masse brunmusefugler rund bassenget og et par med strimmelparadismonarker. En vidunderlig følelse!


Melankollerke, den melankolske plystrelyden er å høre over alt på savannene. Masai Mara, Kenya 2015

For de ivrigste ble det arrangert en ettermiddagstur inn parken, som egentlig heter Masai Mara National Game Reserve, og administreres av masaiene selv på godt og vondt. Denne gangen virket det som om vernet var styrket, og det var gledelig å se. Og i områdene nedenfor hotellet fikk vi se en karakteristisk turart vi bare fikk se her: småperleskjeggfugl!


Løvinne med to unger, som spiser på en kappbøffel som endte sin ferd her, Masai Mara, Kenya, 2015

Og så var det lokal fugleguide da. heldigvis hadde vi evaluert et par kandidater, og inntil det siste holdt kontakten med ytterligere en som da egentlig ikke fikk jobben. Så reiselederen vår ringte han tidlig på dagen, og til middag hadde han kommet seg fra Nairobi til Masai Mara ved å haike, inklusive på moped de siste timene inn i parken! Utrolig innsats. Og en strålende guide skulle det vise seg å bli!


Fagerstær, Naruk, Kenya, 2015

Lørdag ble det en hel dag safari og fugletitting i Masai Mara. Bilene med åpne tak gir utrolig utsyn og muligheter til å se og ta bilder, men tre biler etterhverandre på samle og tildels støvete veier byr på kommunikasjonsutfordringer. Ikke så lett for alle å få med seg hva som skjer i bilen med guide, men desto større muligheter til å oppdage ting på egen hånd! Det ble en dag med (nesten) alle de store og kjente savanne-dyrene med elefant, kappbøffel og løve i spissen, topi og andre antiloper, giraffe, sebra og gnu, og så videre. Det ble også en stopp (og lunsj) ved Mara elven i området der den store gnu- og sebra-vandringen foregår i august, med flodhest og krokodiller i hopetall. I tillegg alle fuglene (98 arter!), med store gribber og storker, ned til praktfulle stærer, vevere og astriler. Spesielle observasjoner som nok de fleste vil huske ble: skiferfalk, øregribb, masaimeis og purpurastrild: Og så fikk enkelte deltakere med seg fugler langt nord for egentlig utbredelsesområde: fregnenattravn og ikke minst rusthalevever!


Serengeti(?)dikdik, utrlig liten og vakker gaselle, Masai Mara, Kenya, 2015

Søndag var tiltenkt en lang kjøretur på formiddagen. Det ble dessverre til at hele dagen gikk til kjøring. Vår hovedsjåfør gjorde et veldig dårlig veivalg, og trumfet dette gjennom mot turleder, reiseleder og fugleguides råd og planlegging. Resultatet ble over fem timers grufull kjøring på særdelses dårlige veier nordover fra Mara området, og deretter ytterligere fire timer frem til Kenyas eneste rest av regnskog: Kakamege Forest Reserve (som drives som en nsajonalpark). Denne skogen er en liten rest av regnskogen som en gang var sammenhengende fra Kongo bassenget, via Uganda og hit til vestre Kenya. Nå er det over 1000 kilometer tilbake til den store skogen. I Kakamega bodde vi på Rondo Retreat Centre, et hvilested for misjonærer med en utrolig beliggenhet, atmosfære og hage! Umiddelbart ble det i kveldingen observert nye utrolige og store regnskog-arter som kjempeturako og gråkinnhornfugl.


Hvithalemaurtrost, Kakamega National Forest Reserve, Kenya, 2015 (whhn)

Mandag startet med en lang gåtur i skogen fra selve Kakamega Forest Station. Og i Kakamega er det 100% andre fuglearter og pattedyrarter. Alle er knyttet til regnskogen, og finnes altså i Kongo bassenget! Her er det store turakoer og små sangere, store ørner og bitte små manikiner. Alle annerledes og unike i denne unike biotopen. Og for noen turens absolutte høydepunkt, brunryggbieter, krydret med en så sjelden fugl som svartkronebrednebb (samme sted). På ettermiddagen ble det flere runder i skogen med utgangspunkt i Rondo, og bare det å stå på plenen i hagen rundt ga til stadighet nye arter og opplevelser. Og ikke minst en rekke gode fotomuligheter, det ble tatt mange bilder denne dagen! Nevner slike arter som rødtoppturako, smaragdgjøk og gråkappeastrild.


Alle turdeltakerne på en stopp ved en av fire ekvator kryssinger, Kenya 2015

Tirsdag ble det en rolig start med ny morgentur i parken, for så å sette seg i bilene igjen. Nå bar det opp i 3000 meter og kryssing (nummer to) av ekvator på veil tilbake til Rift Valley. På veien stoppet vi kort ved noen dammer nær “summit”, Timboroa. Her ble det noen få turarter som knoppsothøne og svartrikse.


Sebra, Kenya 2015

Så bar det nedover til Lake Nakuru National Park, en utrolig rik nasjonalpark, en liten juvel i et område med stadig større press fra omgivelsene, fra byen Nakuru såvel som omkringliggende landbruksvirksomhet. Og allerede før vi kom frem til Sarova Lion Hill hotellet oppdaget bakerste bussen “Black Rhino” (spissneshorn) langs veien. Så da var det fort gjort å bli kvitt bagasjen og komme seg ut igjen. Og alle fikk sett de to bladspisende gigantene i buskaset. Og ikke lenge etter ble det “White Rhino” (stumpneshorn), giraffer og en rekke andre savannedyr igjen. Og et vel av fugler, hele nasjonalparken kalles “a birdwatchers paradise”, store tall av låvesvale, flamingo og dvergflamingo, samt kjente vadere dominerte.  Ellers er det mye hvitpelikaner og storker som dominerer langs natron sjøens bredder. Vi ble ute til det mørknet!


Pelikaner og flamingoer, Lake Nakuru NP, Kenya 2015

Onsdag ble det en lang morgentur i Lake Nakuru parken, der nærbilder av slagfalk kanskje ble høydepunktet for mange? Eller nærkontakt med bantuhauk, sangklippeskvett og gulbrilledue på parkens høyeste punkt? Etter denne rundturen var det bare å pakke i bilene igjen, denne gang ble det mange bilder (og noen diplomer) ved kryssingen av ekvator, og en ikke for lang tur videre opp til Mount Kenya National Park, der vi bodde på Mountain Lodge. 


"Sykes Monkey", Mount Kenya National Park, Kenya 2015

Hotellet er kjent for at alle rommene har direkte utsyn til et opplyst vannhull. Det var mye vann i området, så vannhullet hadde ikke så godt besøk, men en foringsplass for pantergenetter, samt en jaktende gråhubro, gjorde at det var vanskelig å gå å legge seg.

Torsdag startet med mulighet for en langs gåtur i Mount Kenya National Park. På trange stier med visshet om at både elefanter og leoparder er vanlige arter i området. Spennende, men ingen dramatikk. Rundt vannhullet var det statig noe å se på fra rommene: krittnakkeduer, ravinesvaler, toppørn og kronørn. 


"Rusty-spotted Genet" på foring, Mt Kenya National Park, Kenya 2015

Utpå dagen ble det en kort tur over til  Aberdare National Park. Her sjekket vi inn på det tidligere kjente Treetops Hotel. Kjent og mye besøkt fordi Dronning Elisabeth II var her på safari, da hun ble dronning! Men tomt og forfallent, skuffende rett og slett. Generelt var turisttrafikken redusert betydelig grunnet uroen i nordøst og terrorangrepene i Nairobi, men så trist som dette var det heldigvis ikke andre steder. Det ble en runde i området, innenfor gjerdet som skilte oss fra nasjonalparken og villdyrene. Og i det vi kom tilbake oppdaget vi at det var en ung kappbøffel på innsiden! Og senere på kvelden en hyene…, som ønsket seg ut til dyrene rundt vannhullet: flere hyener, elefanter, spissneshorn og kappbøfler.


Bergvever, en vanlig art i høylandet rundt Rift Valley, Kenya, 2015

Fredag morgen startet vi på en lang og rolig tur gjennom Aberdare National Park, en virkelig 
opplevelse av å være “i fjellet” i Afrika, og igjen med en rekke nye arter spesielle for området og biotopene. Her dukket det opp fugler som klatreahuk, blåkroneturako, sølvkinnhornfugl og bergskvett. Og flott utsikt, tilbake mot Mount Kenya såvel som over myr og fjell inne i parken. 


Stumpnesehorn, ett sted i  Rift Valley, Kenya, 2015.

Utpå dagen kjørte vi ut av parken og bratt ned i Rift Valley igjen, denne gangen ned til 
ferskvannssjøen Lake Naivasha som er en del av et nasjonalpark regime i denne delen av riftdalen. Ferskvann er nye arter, og hagen / parken knyttet til Sopa hotellet her byr på en rekke unike opplevelser, med giraffer foran balkongen på dagen og flodhester etter mørkrets frembrudd. Og ferdselforbud mellom bygningene uten voktere. Føles ikke farlig, men det er fort gjort å bli for uforsiktig. Og her dukket det opp strålende fotomotiver som hakkespetter, dvergpapegøyer (en hybrid versjon), hvithodeskjeggfugl: Og mengder av ulike vann- og vadefugler.


Slagfalk, Lake Nakuru NP, Kenya, 2015

Lørdag morgen ble tilbrakt i parken og området ned til vannet, nå var det nye vadere, hegrer og riksefuglene som ble lagt til lista. Og så var alvoret der, pakking og kjøreturen oppover mot Nairobi. Det går bare en vei her i praksis (omkjøringsveien tar timer), så en bilulykke her medfører store forsinkelser. Men vi var ute i god tid, og alle rakk en middag på flyplassen etter en avskjedsseremoni med sjåfører, reiseleder og fugleguide. Kjøreturen ut fra Mara var heldigvis glemt av de fleste nå, alle fikk litt ekstra til familien. Så var det fly hjem og ankomst Gardermoen søndag formiddag!

Original rapport med alle observasjoner:
http://www.naturogfritid.no/bilder/NoF_Travel_Kenya_2015_Turrapport.pdf

Mer om besøket til Mount Kenya National Park:
http://fugletur.blogspot.no/2016/07/mount-kenya-national-park-hyt-over.html

lørdag 5. desember 2015

Kvinand - vinteranda fremfor noen!

Kvinanda er en tøffing! For alle som kjenner fuglen og bor langs vassdrag som kan ha noen isfrie partier, vet at dette er siste-mann som trekker sørover. Om det er tyve kuldegrader i lufta, dykker og koser den seg i vannet som om det var på sommeren.

Kvinand er derfor å treffe over hele landet. Den hekker i fra nord til sør i landet vårt. Men den hekker faktisk i hule trær! Og derfor er dette en fugl som tradisjonelt har holdt seg til skog med svartspett hull, og derfor er utbredelsen knyttet til lune ferskvannsområder med stor granskog eller blandingsskog rundt. Kvinand er derfor vanligst på Østlandet, i Trøndelag og videre nordover. Den er ikke vanlig på Vestlandet i hekketiden.

Kvinand, hann, legg merke til hvitt bryst, hvit prikk på kinnet, og gult øye! Sandvika, 2014
Om vinteren trekker den altså ut til isfri områder, i store elver eller ut i sjøen. Den trives best på relativt grunt vann. Den trekker aldri langt, men mange overvintrer nok rundt Danmark og nære områder i Nordsjøen og Østersjøen. Vinteren er også beste tiden for å se kvinand på vestlandet, der den regelmessig overvintrer.

Parringsspillet til kvinand starter tidlig på vinteren på overvintringsstedet. Spillet karakteriseres ved at hannen kaster hodet bakover på ryggen og gir fra seg en spesiell "knirkelyd" som spillyd (sang). Dette er en av de sikreste vårtegnene for de som leter etter vårtegn i januar og februar!

Kvinand par, hunnen med brunt hode, og tydelig hvitt "speil" bak på vingen. Sandvika, 2015
Ellers har fuglen fått navnet sitt ut fra at den lager en tydelig kvinende lyd med vingene når den letter. Lett å kjenne igjen! Og det engelske navnet "Goldeneye" er jo enkelt nok å forklare ut fra bildene.

Kvinand hunn i vintersol, gult øye, lys stripe og rosa nebbspiss! Sandvika, 2016.
Som sagt hekker kvinand i hule trær og fuglekasser. Så bor du i passende skogs-terreng med vann i nærheten, er det mulig å få denne anda til å hekke i fuglekasser! Reirplasser er nok en begrensende faktor både for utbredelse og for størrelse på bestanden. Ungene  hopper ut av kasse så fort de er klekt, og vandrer etter moren ned til nærmeste vann som bitte små kyllinger. Og da er de lettere å oppdage selvsagt, der de svømmer rundt i en vakker kyllingdrakt med brune og gråhvite tegninger.

Kvinand hann i spill, Oslo, 2015
Det er ikke så ofte jeg bruker tid på forvekslingsarter, men jeg vet av erfaring at mange kan ta feil av kvinand og toppand hann. Bildet nedenfor er av toppand hann, og se først og fremst på brystet: hvitt på kvinand, svart på toppand. Hvit prikk i ansiktet er også en sikker karakter for kvinand!

FORVEKSLINGSART: Toppand hann har alltid mørkt bryst! Oslo, 2015.
Så den vanlige spalten om navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:        Kvinand (skjærand, skjorand)
Latin:         Bucephala clangula 
Engelsk:     Goldeneye (Whistler)
Svensk:      Knipa
Dansk:       Hvinand
Spansk:      Porrón Osculado
Tysk:          Schellente
Fransk:       Garrot à oeil d'or
Samisk:      Tschoadge



Mer om Kvinand og utbredelseskart finner du her på NOF/Birdlife sine sider:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3558


søndag 29. november 2015

Om korte og lange fugleturer

Denne bloggen heter jo fugletur, og jeg har skrevet litt om dette tidligere, men nå tenkte jeg å fortelle litt om dette i et mer helhetlig format!

NOF Travel tur til Sør-Afrika.
En fugletur er i praksis en tur der en større eller mindre del av turens opplevelse er å se, høre eller fotografere, og identifisere, fuglelivet rundt deg. Og en slik tur kan jo være en time på stranden eller i skogen, eller tre uker ute i verden på eventyr. Men fellesnevner er nok at det er med en fuglebok, en kikkert og kanskje et fotoapparat og CD eller smarttelefon app med fuglesang og lokkelyder.

NOF Travel tur til Øland!

En fugletur kan være noe du gjør alene, sammen med venner og familie, eller sammen med andre med felles interesser, som organiserte turer i regi av ulike tur- og reise-arrangører. Nedenfor har jeg satt opp en del linker som kan være nyttige for å bli kjent med ulike tilbud.

Først litt om turer i Norge:

NOF/Birdlife (Norsk Ornitologisk Forening) har en side der relativt mange lokale turer og arrangementer i Norge legges ut. I menyen til venstre vil du i tillegg finne linker til ulike fylkeslag, som kan ha egne sider med egne turer. Her er linken:
http://birdlife.no/organisasjonen/kalender/

NOF OA (Oslo og Akershus) har egne sider med et veldig omfattende program. Dette finner du her:
http://nofoa.no/Sider/Ekskursjoner_moeter/Eks_moe.php

Tilsvarende sider som over, for to mye besøkte land som Spania og Danmark, finner du her:
http://www.seo.org/viajes/
http://www.dof.dk/oplev-fuglene/ture-og-aktiviter

Og da skjønner du hvordan du søker deg frem til programmer i det ferielandet du eventuelt måtte være i!

Så til utenlandsturer. Der finnes en rekke utenlandske aktører, men NOF har gjennom sitt kommersielle datterselskap Natur og Fritid etablert et tilbud til nordmenn som ønsker å besøke spennende lokaliteter i Norden og lenger ute i utlandet. Dette kalles NOF Travel. Her er det turer av alle slag, men de fylles fort opp, så kapasiteten er litt dårlig. Programmet ligger her:
http://www.naturogfritid.no/Nof_Travel

NOF Asker og Bærum tur i Bærumsmarka
For de med større budsjett, og som ikke kan vente på tilbud fra NOF Travel, så er det en del nordmenn som henger seg på det svenske tur-programmet til Avifauna, som er mye mer omfattende:
http://birdlife.se/avifauna/start/

NOF Oslo og Akershus tur til Hardangervidda.



lørdag 21. november 2015

Cabo San Lucas - et kort besøk

Nok en kort historie fra en gammel ferietur, for å få vist frem noen bilder fra dette vakre stedet! Turen var på bare fire-fem dager, som en forlengelse av et jobb-opphold utenfor Los Angeles, California. Vi tok altså et lokalt fly ut til spissen på den utrolig lange halvøya langs vestkysten av Mexico: Baja California. Og helt utpå spissen der ligger Cabo San Lucas og Lands End!

Lands End, sett fra buskaset bak bystranda, Cabo San Lucas til høgre, Mexico, 2004
Det ble ingen fugletur, men en tur med sol, sand og en båttur. Kikkerten var med, og det var også teleskopet og et lite Nikon kamera jeg kunne sette på dette, derfor noen få nærbilder av veldig fotogene arter, tatt fra terrassen i leiligheten vi bodde.

Askemåke, ungfugl, liggende på stranda og tigge mat (og lufte ut varme), Mexico, 2004
Stedet besto den gang, i 2004, av et lite tettsted, med verdens minste bar: Fire plasser inne og to ute! I tilknytting til byen, lå det en havn med mengder av store yachter og havfiskere. Stedets hovedturisme besto helt klart av havfiske! Rundt lå enkelte leilighetskomplekser og hoteller, hvorav et nytt, Riu, utvidet byen og tok mye av stranden østover, som ellers var urørt bortenfor de gamle hotellene og strandbarene.

En av de få strandbarene, Cabo San Lucas, Mexico, 2004
Området hadde fortjent en skikkelig fugletur, det er til og med endemiske arter i fjellene på sørlige Baja California. Men det ble jo mange nye arter, med bare kikkert og turer rundt byen og buskaset rundt. Askemåke og yuccatrupial er nok eksempel på arter vi kanskje ikke kommer til å se igjen, hvorav begge er avbildet :-)

Yuccatrupial, Cabo San Lucas, Mexico, 2004
Noe har jo skjedd i dette området etter at vi var her. Og skal en være her en uke eller mer er det kanskje OK, det var et veldig lite og stille sted, og ikke mye å ta seg til rett og slett (unntatt soling, bading, havfiske). Men kysten og stranden er tatt rimelig godt vare på, og villmarken er hele tiden tett på!

Divorce Beach, ute mellom klippene, Lands End, Mexico, 2004
Så om du er i California, og synes badevannet er iskaldt (for det er det jo!), og har en uke til overs: Kast deg på et fly til San Jose del Cabo, navnet på nabobyen, og flyplassen.

Flere bilder i bildegalleriet:  http://fugletur.blogspot.no/p/amerika-mexico-cabo-san-lucas.html

Kaktussmett, Cabo San Lucas, Mexico, 2004

lørdag 7. november 2015

Zanzibar - mystisk, vakkert - men med grådighetskultur!

Zanzibar er en del av Tanzania i dag, men er fortsatt en ganske uavhengig øy (egentlig tre store øyer og en rekke mindre), med stolte tradisjoner tilbake til det Øst-Afrikanske sultanatet som ble styrt herfra helt frem til 1964. Hele øya har et veldig tydelig arabisk preg, med en blandet befolkning som alle er muslimer. Unntatt alle masaiene som kommer for å jobbe her.

Huskråke, opprinnelig fra India, var vanlig rundt all befolkning, Zanzibar, 2015
Zanzibar handler om strendene for de fleste turistene. Og strendene er jo bare rett og slett fantastisk vakre, laget av koraller (helt hvite) og med en perfekt konsistens. Sydhavsparadisfølelse! Når det er sagt, så skal en hvite at tidevanns-forskjellen er på hele to meter, og det er kun noen få områder som har slike flotte strender ved lavvann. Mange steder blir det sjøgress og steinbunn. Men ikke lenge, så stiger vannet igjen.

Nungwee stranden og fyret, helt nord på Zanzibar, 2015
Men la det bare være helt klart: strendene er helt fantastisk vakre!

Problemene med å være på Zanzibar er prisene: hvordan de kommuniserer de, hvordan de lurer deg med veksling, total mangel på minibanker, og like stor mangel på betalingsterminaler osv. Legg til noen plageånder av selgere på strendene, korrupt politi som skal ha sitt og til og med vakter på flyplassen som du må du betale om du er uheldig.

Juks, svindel og korrupsjon var regelen dessverre. Og med det endrer inntrykket seg av ferieøya en god del. Til alle måltider og utover kvelden var dette en konstant utfordring. Løsning? Overse det og innse at et dyrere sted har du neppe vært!

Solnedgangene over havet var fantastisk, både i vest Nungwee og Stonetown, Zanzibar 2015
Vi bodde nære stranden rett vest for den lokale fiskerbyen Nungwee, helt nord på øya. Turist-området var veldig pent og velstelt, og selv om byen var preget av veldig stor økonomisk og kulturell forskjell, var det ryddig og trygt også her, selv om det var mye støv! Fattigdommen her viste tydelig at lite eller ingenting av luksusen på stranda tilfalt lokalbefolkningen, noe som selvfølgelig er håpløst i lengden. Vi bestemte oss for å bruke lokal valuta, og kjøpe noe i landsbyen, i håp om å hjelpe til litt. Største posten ble en skomakerregning etter at han fikset sandalene mine på en fantastisk måte.

local fishermen working on boat maintenance, Nungwee, Zanzibar, 2015
Zanzibar er altså helt muslimsk. De fleste arbeiderne tilknyttet turistindustrien kommer fra fastlandet (Tanzania og Kenya). Dette skyldes trolig den kulturelle forskjellen knyttet til bruk av klær på stranden (eller mangel på sådanne), samt at det ikke var restriksjoner på alkohol på hoteller og barer langs stranden. Alle hotellene er tydeligvis eid av europeere og amerikanere, og minimalt med penger ble igjen i lokalsamfunnet!

Hinduterne, patruljerte strendene konstant, Nungwee, Zanzibar, 2015
Men i hovedstaden Stonetown var alt annerledes. De fleste turistene på øya bruker en dag eller to her, og det skal man absolutt gjøre! Og her er det lokale kjøpmenn og fruer som driver forretning. Små butikker i smale streder er jo en turistmagnet, og det virker. Det samme med det lokale markedet, der særlig fisk og kjøtt avdelingen virkelig er ferskvare i 35 varmegrader. Stonetown er den gamle hovedstaden i sultanatet, med en masse flotte bygninger satt opp i ulike epoker under ulike herskere. Dessverre var de fleste i utrolig dårlig forfatning, men en kan fortsatt ane storhetstiden!

Slik ligger den gamle byen mot stranden, Stonetown, Zanzibar, 2015
Alt i alt ble Zanzibar en flott opplevelse, en reise en ikke vil vært foruten, men heller ikke en som kommer til å gjentas! Når en betaler 30 kroner for en kaffekopp, så åpner budsjettet for en rekke andre steder som er renere, mindre korrupsjon, mer orden - og som kan ha nesten like fine strender!

Sotmåke, vanlig, spesielt rundt Stonetown, Zanzibar, 2015

mandag 2. november 2015

Gråspurv og pilfink - like slektninger

Gråspurv er en av våre mest kjente fugler. I alle fall for oss litt voksne.  Gråspurven var å se over alt der det var mennesker og dyr i gamle dager, alle tettsteder hadde sin flokk som fartet rundt mellom lasteramper, bakerier, låver og andre steder der det var korn i ulike varianter å finne. Nå er det veldig mye mindre gråspurv. Det er bare kafeer og uteserveringer igjen med rester, og disse matkildene blir borte om vinteren. Og dette har gått hardt utover bestanden. Men litt kornnek til jul, noen utespisende røykere, og tilfeldigheter holder fortsatt liv i noen flokker.

Gråspurv hann, lysegrått kinn og grå på hodet, Kristiansand, 2015

Og vi snakker om en skikkelig hardhaus, ikke noe trekkfugl dette nei.

Om gråspurven har gått tilbake,  så har den nære slektningen pilfink blitt en vanligere fugl, og også en fugl som har trukket til byer og tettsteder. Leveviset er overraskende likt, men jeg ser mer pilfink plukke mat i naturen, gjerne sammen med andre finker i frørike planter om høsten og vinteren. Og de gamle og utenlandske navnene peker jo tydelig mot at denne arten har en "villere" opprinnelse.

Gråspurv hunn, rett og slett annerledes og ikke til å ta feil av, lys brun øyestripe, Kristiansand, 2015

Gråspurv og pilfink har altså mye til felles, og det gjelder også utseende, sang og lokkelyder. Med hensyn til utseende, som er sikreste identifikasjon, kan en si at de er like, unntatt at:
  • gråspurv hunn er ulik, med uanselige hodetegninger, kun lys stripe over øyet
  • gråspurv hann har grått på hodet
  • pilfink, begge kjønn, har brunt hode og en svart prikk ved øret
Håper bildene er oppklarende. Når det kommer til sang og lokkelyd er også mye likt, generelt kan en vel si at gråspurven er lysere og litt mer melodiøs i målet, men det tar en god del trening å skille de på lyd.

Pilfink, han og hunn er like, brunt hode og svart kinnflekk, Sandvika, 2015 (whhn)

Begge fugleartene vil ruge i hulrom, gråspurven veldig mye under takstein og lignende, pilfink det samme, men også gjerne i andre hulrom og fuglekasser. Begge bygger reir og planlegger unger omtrent hele året, og selv i Norge er nok tre kull ganske vanlig. Små gråspurvunger kan sees under taksteinen til uti september.

NAVN GRÅSPURV:
Norsk:       Gråspurv (huskall, husspurv, korntyv, spurv)
Latin:         Passer domesticus
Engelsk:     House Sparrow
Svensk:      Gråsparv
Dansk:       Graaspurv
Spansk:      Gorrión Común
Tysk:          Haussperling
Fransk:       Moineau domestique
Samisk:      



NAVN PILFINK:
Norsk:       Pilfink (skogsporv, spurvefink)
Latin:         Passer montanus
Engelsk:     Eurasian Tree Sparrow
Svensk:      Pilfink
Dansk:       Skovspurv
Spansk:      Gorrión Molinero
Tysk:          Feldsperling
Fransk:       Moineau friquet
Samisk:      


Litt mer om begge artenes utbredelse og annen info på birdlife.no sine sider:

Gråspurv: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11628
Pilfink:     http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11648

Tydelig grå på hodet, gråspurv hann, Kristiansand, 2015

onsdag 28. oktober 2015

Hjortelusflue - en plageånd i skogen!

En relativt ny krabat i norsk fauna fyller opp skogene på Østlandet i september og oktober: hjortelusflue. En flue kan da ikke fylle opp skogene? Nei, ikke bokstavelig talt, men denne krabaten føles plagsom og tar bort mye av "friheten" under høstturen. Det føles som om den tar veldig mye plass!

Hjortelusflue er en relativt ny art i vår fauna, og var tidligere kun i Østfold. Den har nå spredt seg til det meste av Østlandet og Sørlandet i skoger i lavereliggende strøk. Denne siste ekspansjonen vest for Oslo har gått veldig fort, og det er mange som ikke er kjent med den eller forstår helt hva som er så plagsomt en fin høstdag i skogen.

Slik ser den ut med vinger, ca 1,2 - 1,4 cm lang, Eidsfoss, 

Hjortelusflua er ikke farlig! Det er kjent at den kan stikke og gi litt kløe, men den har en egenskap som gjør at det ikke er kjent at den bærer smitte: Når den lander i håret ditt, så kaster den vingene! Altså vil den aldri kunne være parasitt på mer enn ett dyr, og trolig ikke være bærer av sykdommer.

En nydelig høstdag. med skogen full av hjortelusfluer. Eidsfoss, Hof, 2015

Hjortelusflua oppdager deg rett og slett i skogen, og kommer målrettet mot deg, og vil oppsøke hår. Den leter tross alt etter elg, hjort og rådyr! Den bryr seg ikke om myggmidler og slike ting, så kjente måter å unngå flua på finnes ikke. Men min erfaring er at det hjelper å dekke til mest mulig av kroppen i hardt vevet tøy. Har du på deg brun langhåret fleece blir ikke situasjonen bedre for å si det slik.... Å dekke til håret med en lue kan være smart. Jeg har ikke eksperimentert mye med farger, men jeg tror mørke farger i hovedsak er best (kanskje du oppdages av færre individer?).

Vingene er kastet, klar for å klore seg fast, ca 0,6-0,8 cm stor.

Og så, er det altså bare å plukke de av seg etterhvert som de lander. Kommer de inn i håret, og / eller har kastet vingene, er de flate mot hodet og huden,  og vanskelig å få tak i. Vær bestemt! Og de kommer ikke tilbake, uten vinger som de er. Gå nøye over klær og kropp før du setter deg i bilen eller går inn, så blir det ikke flere overraskelser etter en god dusj, der alle kroppsdeler undersøkes nøye. Fordeler? Denne flua er så stor at du finner alle sammen (i motsetning til flått).

Litt trist med denne flua på den tiden av året skogen på mange måter er på sitt vakreste. Men som sagt, den er ikke farlig, og det gjelder å mestre den, som en del av villmarken :-)

Mer om hjortelusflue og helse:
Folkehelseinstituttet



mandag 19. oktober 2015

Thailand: Phuket øya og Khao Sok NP

Dette er en gammel historie, fra en ferie der det var med lite foto-utstyr, og dermed få bilder å ta av. Vi dro til Phuket øya i Thailand i 2002 (tre år før tsunamien). Dette var en ferie for avslapping, sol og bading - ikke en fugletur egentlig. Men kikkertene var med, og det ble selvfølgelig noen besøk til naturreservater og en nasjonalpark.

Kikkerter er strålende for egne opplevelser, men vanskelig å dele. Fotoutstyret var begrenset, det var første tur uten min gamle Canon AE-1. Faktisk ble kameraet kjøpt på turen, mitt første digitale kamera, en Nikon Coolpix 2500 compact, helt uten reelle muligheter for gode fuglebilder!

Southeast Asian Water Monitor, overraskende stor, 3 meter med halen! Tahiland, 2002

Vi hadde tre veldig flotte opplevelser vi gjerne anbefaler. Første tur var å gå fra Patong by og nordover langs strendene. Surin Beach var veldig lite utbygd, med kuer bak stranden og en god følelse av å være borte fra turistområdene. Bangtao beach  (bildet nedenfor) ble bare brukt av noen fiskerlandsbyer og var utrolig idyllisk. En fikk virkelig følelsen av øde strender som i stor grad var naturlige.

Bangtao Beach, stort sett øde og naturlig, med fiskerbåter som mest synlig sivilisasjon, Thailand 2002

Den neste turen gikk til Khao Phra Thaeo National Park. Dette er en park på Phuket øya, som inneholder de siste restene av tropisk regnskog på øya. Terrenget er kupert, og har også noen lokalt kjente fossefall. Vi fulgte en sti tvers gjennom parken, som ikke var merket overhodet! Heldigvis hadde vi takket ja til en guide som presset på for å følge oss gjennom parken. Faunaen var veldig rik, og for oss var det første gang vi faktisk gikk i ordentlig regnskog. Vi hadde ikke gode nok sko, det var aggresiv maur på stien, ordentlig fottøy anbefales.

Ved et av fossefallene i Khao Phra Thaeo NP, Thailand 2002

Til sist, og absolutt mest spennende, reiste vi på en to-dagers utflukt til faslandet, og den nærliggende nasjonalparken Khao Sok National Park. I praksis var vi en dag inne i parken, bodde i ren villmark rett utenfor parken, og så en dag med elefant-ridning og båttur på utsiden av parken. Turen (eller lignende) er virkelig å anbefale. Selve turen i parken var en vandring i kantsonen, opp langs en elv vi badet i! Følelsen av villmark var stor, med tiger i nasjonalparken, og en guide med en veske med slangeserum. Og alt gikk veldig bra.

Orienthornfugl, eneste (beste) fuglebilde fra turen, Thailand 2002

En annen flott tur, var en to-dagers båttur i Phang Nga Bay og øyene mellom Phuket og Krabi. Dette ble en vakker og romantisk tur, verdt hver en krone. De ble mye bading og dykking, men også her ute dukket det opp villmark: mest overraskende var en enorm "Water MOnitor", en øgle på tre meter som ikke føltes ufarlig! Selv om den visstnok var på jakt etter matrester etter turistbåtene.

Nydelige strender i nydelige omgivelser, ytterst i Phang Nga bukten, Thailand 2002

Jeg er sikker på at vi kommer til å reise tilbake til Thailand og trolig det samme området. Vi har bare gode minner fra den turen, unntatt noen utspekulerte selgere av timeshare leiligheter. Men det ble mer enn oppveid av lokal-befolkningens generelle hjelpsomhet, positivitet og hjertelighet. Og vi har mange ganger tenkt på hva som skjedde med dem vel tre år etterpå, da den store tsunamien slo inn over øya!

På tur på elefant opp en elv, i området rett utenfor Khao Sok NP, Thailand 2002