tirsdag 13. januar 2015

Masai Mara - klassisk savanne safari i Kenya

Masai Mara (eller Maasai Mara) - et kjent begrep innen Afrika filmer på naturkanaler, i bøker og på nettet. Masai Mara ligger helt sydvest i Kenya, og er i praksis direkte koblet sammen med sin minst like kjente nasjonalpark i sør: Serengeti i Tanzania. Masai er jo et veldig godt kjent folkeslag i området (både Kenya og Tanzania - ikke de som tegnet grensene) som lever tett knyttet til disse enorme gress-savannene. Sammen med storvilt og rovdyr, på en måte ingen andre kunne ha gjort. Rett og slett ved at de har satt seg i respekt! Mara er en elv, som delvis ligger helt ned mot selve grensen til Serengeti, og er aller mest berøm for stedet der gnu-flokken på over en million må krysse under vanskelige forhold og med ventende krokodiller.

Typisk landskap, der smådyrene forsvinner i gresset og plutselig dukker opp, Kenya 2012

Løver fikk vi se mange av, disse hannløvene er kun 20 m fra en stor flokk hunner og unger, Kenya 2012

Masai Mara er ikke en nasjonalpark. Offisielt heter området Maasai Mara National Reserve, og er delvis underlagt lokal administrasjon i Naruk, Maasaienes egen hovedstad i Kenya. Området bærer noe preg av dette, da grensene er utydelige. Samtidig er dette fascinerende, da en møter store pattedyr og et rikt fuglelivet lenge før selve parken, sammen med Maasai bosetninger som gjeter sin budskap. De tar inn budskapen i innhegninger innenfor egne hytter om natten, beskyttet mot rovdyr som løver og leoparder med torne-kvister!

Skjellgribb, ikke verdens beste bilde, men førte til at vi har sett alle verdens arter av gribber! Kenya 2012

Struts, hann - ikke så vanlig vill i Afrika som en skulle tro, men med en god stamme her, Kenya 2012

Området er karakteristisk åpen gress-savanne, men flate, duvende terreng-formasjoner der oversikten kan være enorm oppe fra åsryggene. Mellom ligger det noen tørre bekkedaler, med litt vegetasjon i form av busker, kratt og høye trær, magneter på rovfugler og dyr som liker seg i slike områder. Oversikten gir fort et inntrykk av om det er rikt med dyr eller ikke. Og det er avhengig av årstidene. I Kenya, rett under ekvator, er det i praksis to tørketider og to regntider, altså fire årstider! Den store invasjonen fra Serengeti i sør er etter den "lange" regntiden, august/september, og da er det klart mest liv her. I tørketidene er det færre dyr her, men letter å ta seg frem. Mindre folk er mindre biler og mer natur!

Gepard, vårt første møte med denne arten ble i Masai Mara, Kenya, 2012
Elefanter, store dyr i det åpne landskapet, Kenya 2012.

Masai Mara er veldig lett tilgjengelig for oss turister, da det ligger innenfor grei kjøretid fra Nairobi, som har svært gode flyforbindelser med Europa (og andre kontinent). Veien frem til Naruk er god, siste del også med lite trafikk. Så blir det værre, veiene innover mot Masai Mara er rett og slett dårlige grusveier, der en i perioder får følelsen av at en kjører i terrenget. Sølete og fælt i regntiden, tørt og støvete i tørketiden. Et par timer som tross alt bidrar til følelsen av å reise ut i villmarka! Inne i parken er det vel fritt, i motsetning til mange andre steder er det tillatt å kjøre fritt på savannen, og her er det så åpent og flatt, at det betyr at du kan kjøre overalt. Og det gjør man til en viss grad. Det virker uheldig for meg, men er en selvfølge for de som jobber med dette der nede. I tillegg har de et felles radiosystem, så ryktene går fort om noe spesielt er i kikkerten!

Flodhester i Mara elven, nær grensen til Serengeti, Kenya 2012

Solnedgang over Maasai Mara, bare klassisk vakkert! Kenya 2012

En Maasai og hans dyr, i praksis inne i reservatet, uredd løver og alt annet. Kenya 2012

Lyst på en lett tilgjengelig super duper Afrika opplevelse. Masai Mara kan faktisk oppleves på en hektisk langweekend! Overnattingsstedene er tilfredsstillende sammenlignet med det meste, og ikke veldig dyre utenom toppsesongen. Mange å velge mellom er det også.

Bildegalleri Masai Mara:
http://fugletur.blogspot.no/p/afrika-kenya-maasai-mara.html

Om hele Kenya-turen i 2012:
http://fugletur.blogspot.no/2012/02/kenya-tur-2012-oppsummering.html


Hjelmperlehøne, Kenya 2015
Dik-dik, Kenya 2015

lørdag 3. januar 2015

Nytt kamera - evaluering og beslutning

Da ble det til slutt nytt kamera. Mitt gamle Nikon D60 sliter med å skrive til minnekortet, og det uavhengig av minnekort (størrelse, type), så noe måtte gjøres!

Det ble en lang runde med evaluering. Jeg har noe optikk til Nikon, inkludert min nye Tamron 150-600mm omtalt her - så at det skulle bli Nikon var klart. Det store spørsmålet var størrelsen på sensor-brikken: Full format eller DX format??

Soloppgang over Breiangen, Oslofjord. Nikon D5300 og Tamron 150-600. Sande, desember 2014

Argumentene for og imot er enkle om det var samme pris, da er det liksom ingen god grunn til ikke å velge full format brikke. Men prisforskjellen er grotesk, preget av at full format er for proff markedet og DX for amatørene. Nedenfor har jeg etter beste evne summert opp tankene mine, veldig personlige og preget av at jeg er amatør:
  • Jeg er mest opptatt av å ta fugle-og dyre-bilder og dertilhørende bruk av større eller mindre tele-linser. Et større format gir da "bare" bedre oversikt, fuglens størrelse på brikken er den samme, altså bare mer å skjære bort!
  • Full format er "forbeholdt" proff-markedet, det vil si at private som kjøper kamerahus til proff-priser er nyttige idioter, som betaler full pris (i motsetning til fagfolkene som har rabatter). Jeg liker ikke å bli lurt...
  • Full format kamera og D7100 er større og tyngre (negativt), men vanntette (opplagt positivt)
  • Så kommer et nytt DX kamera med et par virkelig praktiske nyheter, WLAN støtte og GPS, praktiske funksjoner begge to for meg.
  • Samtidig som det går masse rykter rundt nye modeller..., men en må skjære gjennom, jeg skal straks ha 20 dager i Afrika og må rekke å øve litt, få innstillingene på plass
Vi snakker altså om høsten 2014, og dette er en artikkel som vil gå ut på dato relativt fort, selv om de to øverste argumentene kan holde for mange inntil full format brikker dukker opp i nettopriset privatmarkeds kamera modeller (det var en lang fin setning...).

Sandvikselva i vinterskrud. Nikon D5300 og Tamron 150-600. Sandvika, desember 2014.

Men, jeg oppgraderte altså fra en Nikon D60 til en splitter ny D5300! Denne vurderte jeg som følger:
  • Beste pris/ytelse da det er den nyeste modellen i segmentet, alle produkter innen forbruker-elektronikk er priset slik
  • God kapasitet med flere bilder i sekundet i høy oppløsning og med NEF (raw) formaterte bilder, hovedproblemet med min gamle D60 som hverken kunne eller ville!
  • WLAN funksjon gir fjernstyring med faktisk søk i kamera på mobilen min, og selvfølgelig tilhørende fjernutløsning og se på bilder (uten å gå frem til kamera). Android-telefoner utnytter denne løsningen best
  • GPS funksjonen kommer jeg ikke til å bruke til vanlig, men etter en dag på safari i Afrika, eller i en tett regnskog i Asia, eller for den saks skyld gående rundt i fjellet her hjemme i Norge, så er dette supert for faktisk å se hvor de enkelte bildene er tatt
  • Og så kanskje det viktigste, teknologi og følsomhet gir meg 2-3 ekstra blender-åpninger ved å øke ISO innstillingene, eller tilsvarende kortere lukker-tid. I praksis er dette det aller viktigste for å få flere gode bilder!
Slagfalk, tatt fra bil under vanskelige forhold, men et minne for livet takket være
litt nytt utstyr. Lake Nakuru NP, Kenya, 2015

Så langt er jeg strålende fornøyd, og vet fortsatt ikke hva jeg har gått glipp av i forhold til full format brikke. Men jeg er faktisk overbevist om at til mitt hobby-bruk, var dette et helt riktig valg!