søndag 31. mai 2015

Fugler i Texas, USA

Vi har hatt to fine turer til Texas, begge i tilknytting til jobb.

Den første gikk til Houston i juli. Varmt og fuktig. Det ble tid til en dagstur til en park. Det ble ikke Galveston eller andre steder langs kysten, da de fleste fuglene der ville være fugler vi hadde sett i Florida eller Trinidad og Tobago. Så valget falt på Brazos Bend State Park, cirka en times kjøring sørover fra Houston.

Karolinameis, Grapevine, Dallas, 2014

Denne turen blir best husket fra at det var da mitt gamle Nikon D4500 Coolpix gikk i stykker, så det finnes i praksis ikke bilder fra turen. Og for vår første observasjon av den nydelige rosenskjestorken. Bildet nedenfra er tatt fra den offisielle siden til parken:

Parti fra Brazos Bend NP, sør for Houston, TX, USA

Vi bodde litt utenfor City i Houston, i et område kjent for sitt store kjøpesenter, "Gallerias". Herfra var det bare en kilometers gåtur til en annen fin park: Houston Arboretum and Nature Center i Memorial Park. Absolutt verdt et besøk om du er på kort tur.

Grapevine gamle jernabanestasjon utenfor Dallas, et lite Europa i miniatyr! 2014

En annen tur brakte oss til Dallas. Til det vakre Grapevine området, en liten småby som har beholdt en del sjarm fra nybyggertiden for 150 år siden. Her fikk vi gått en god del turer i området rundt hotellet vi bodde på, og det ble mange nye fuglearter!

Amerikansk bison som del av avlsprogram, i Fort Worth NC&R, 2014

Også her hadde vi satt av en dag til å besøke en liten park, og valget falt på Fort Worth Nature Center & Refuge, i praksis USA's største bypark, da denne ligger innenfor bygrensene. Dette ble en litt skuffende opplevelse, rett og slett litt vanskelig biotop å finne fuglearter i for en ukjent. Mye høy skog, og like mye høyt siv langs Trinity elven, gjorde at her var det vanskelig uten å kjenne til fuglelyder og fuglesang. Men det var et godt tilrettelagt og veldig fint området. Selve besøks-senteret hadde en del skadeded dyr og fugler. Garantert nærkontakt med nye arter!

Vår første nærkontakt med jordrotter, Fort Worth NC&R, 2014

Linker til parkene:
Brazos Bend State Park
Fort Worth Nature Center and Reserve

Herodiashegre, Dallas, TX, 2014

Svartstrupekolibri, Ft. Worth, TX, USA, 2014


søndag 24. mai 2015

UV filter og andre farer

Dette innlegget må skrives, da jeg til stadighet føler at jeg plages av dette med å ha filter på linsene mine!

Jeg har i alle år og til alle jeg har snakket med om dette tema, forfektet at å beskytte selv relativt rimelig opptikk med et UV filter er smart!

Den første store plagen ble etterhvert prisen. Noen tjener fryktelig mye penger på disse små glassplatene.  Selv rimelige filter til små objektiver, som 55mm, kan koste 600 kroner. Irriterende når en kan kjøpe de samme, for eksempel Kenko, i Østen for 30 kroner. Ja du leste riktig!

Så når jeg skulle ha et 95mm UV filter, ble jeg for kreativ kanskje, men på nettet fant jeg et til 300 kroner, en fjerde-del av prisen i butikken!

Og det virkelig store problemet med filtre på linsene har jeg først nå blitt oppmerksom på! Det er at et UV filter kan påvirke autofokus mekanismene! Og kanskje er billige filtre værre enn dyre filtre? Polariserende filtre ytterligere værre? Ikke vet jeg, men jeg synes at alt for mange bilder tilsynelatende ikke ble skarpe. Spesielt på min 150-600mm zoom! Og jeg tror ikke det er bare fokus, men generell fortyrrelse (distortion) av lyset.

Så etter å ha prøvd alt, og skulle levere tilbake hele objektivet for service, tok jeg av filteret. Og plutselig ble bildene bedre! Mye bedre!

Nedenfor er to bilder tatt med en ukes forskjell med samme kamera men ulikt lys. Vanskelig å se her, og jeg rotet det til med ulike blendere (dybdeskarphet), men jeg har jo 4-5000 bilder som har skuffet meg, om ikke denne testen forklarer det hele.

D5300, Tamron 150-600, 600mm, f6.3, 1/2500s

D5300, Tamron 150-60o, 600mm, f10, 1/250s

Typisk bildekvalitet gjennom UV filter - mitt siste, her gikk alarmen, ingen grunn til at denne serien jeg tok på under 10 meters hold ikke skulle være skarpe!

Vendehals, 10 meters hold, god støtte, lukkertid 1/1250s, likevel uskarpt/kornete.

Og så ett bilde av rødstrupe - endelig skarpt!

Rødstrupe, Tamron 150-600 uten filter, sylskarpt!

Det hele er jo litt tragisk selvfølgelig, linse og nytt kamera ble kjøpt inn før en 20 dagers tur til Afrika. Og mange bilder ble skuffende, selv om lysvinkler og andre forhold har gitt enkelte skarpe og gode bilder.

Moralen er veldig enkel. Vil du ha på et filter på linsa, test det grundig for at det ikke påvirker autofokus og andre egenskaper med linse eller kamera. Kanskje greit å kjøpe et litt dyrere et som du kan levere tilbake om det ikke fungerer tilfredsstillende.

Jeg kjører nå uten filter inntil videre!

lørdag 16. mai 2015

Kald vår, hva med trekkfuglene?

Det er 17. mai, og det har vært kjølig, nordavind og kaldt regn siden begynnelsen av april. Og det er full vinter i fjellet. Hva gjør dette med trekkfuglene?

Som tidligere beskrevet kommer gjerne trekkfuglene i to puljer, en i mars og april i hovedsak fra Europa og Middelhavslandene, og en ny bølge fra  Afrika i fra siste halvdel av april og utover i mai. Disse er i stor grad helt avhengig av en rik instektsfauna. Og det er ingen tvil om at kald motvind og kaldt vær påvirker hastighet og utbredelse av fugletrekket!

I hovedsak oppstår to situasjoner:
  • Fuglene kommer senere, svaler, fluesnappere og sangere blir fort to uker forsinket!
  • Fuglene trekker kanskje i andre retninger, lenger øst eller vest, da de følger vær og vind til en viss grad. Dette medfører at vi rett og slett får færre av disse fuglene etter en kald vår!
Så for oss som er veldig glad i mye fuglesang, så legger en kald mai en liten demper på trykket utover i mai og kanskje juni. Spesielt er nattsangerene på mange måter på sin nordlige grense i Sør-Norge, og deres tilstedeværelse kan bli preget av været i mai. Fugler som nattergal og myrsanger kan være relativt vanlige om våren er varm med sønnavinder, andre år er disse artene sjeldne, de dropper rett og slett å komme!

Gråfluesnapper, varmekjær insekteter.

Men mer vanlige arter kan også komme i mindre antall. Svaler for eksempel, noen år kommer de i hopetall i begynnelsen av mai, andre år er det vanskelig å se en eneste svale før 17. mai. Det samme gjelder begge våre vanlige fluesnappere, Svarthvit- og gråfluesnapper er varmekjære arter som følger insektssommeren.

Men stort sett kommer væromslaget før eller siden. Og når det kommer kommer fuglene, og desto senere det kommer, desto flere spennende sent-trekkende fugler kan dukke opp. Rosenfink, dvergfluesnapper, åkerrikse og andre kan komme med godvær i juni.

Et fenomen som oppstår med sen vår og snø i marka eller på fjellet, er at en del fugler oppholder seg lenger i vårt eget lavland, før de kan trekke innover og oppover. Dette gjelder ender og vadefugler som venter på at isen går, det gjelder vanlige fugler i fjellet som steinskvett, ringtrost, fjellerke og så videre. Er våren tidlig farer disse fort forbi og rett til skogs/fjells.

Fjellerke, trekker til fjells så fort det er mat å finne!



mandag 4. mai 2015

Grågås - nå langs hele kysten vår

Grågås var en gang en art med noe begrenset utbredelse i Norge, men har de siste 50 årene spredt seg kraftig. Fra før var det en art som var knyttet til Vestlandet og Nord-Norge, i dag er den også svært vanlig på Sørlandet og Østlandet, i hovedsak på holmer og skjær langs sjøen.

Denne linken viser et utbredelseskart fra 1994, i praksis med data fra slutten av 80-tallet og frem mot utgivelse. Her ser vi at det ikke er dokumentert en eneste hekke-observasjon i for eksempel ytre Oslo-fjord! På et lite beiteområde ved Bjerkøya i Sande i Vestfold, har jeg våren 2015 sett  8 par med hver sitt kull på 3 - 9 kyllinger vandre rundt. Og om høsten kan en i området se flokker på opp til 1000 grågås på jordene i området. Grågås tåler nok litt mer jakt!

Grågås, Østensjøvannet, Oslo, 2015

Når det er sagt, så er grågås en flott fugl! Se nøye på disse og bli fasinert over stil og eleganse, på land, i vann og ikke minst i luften. Store flotte fugler med en vakker fjærdrakt. Grågås er relativt lett og skille fra de andre gåseartene i slekten "Anser", det vil si de gråbrune gjessene. Den har helt orange nebb uten noe svart, og den har orangerosa, nesten selvlysende, ben. I flukt har den veldig mye blågrått i vingene.

Grågås er i prinsippet en trekkfugl som om vinteren flyr sørover til grønne enger sørover i Danmark, Tyskland og Nederland. Her er det grønt gress og åpent vann, det grågås trenger for å trives. Den er gjerne tilbake i februar! Altså ikke lenger vekk enn strengt nødvendig, og flere kan nok overvintre på sørvest-landet.

Tre familier på løpetur mot vannet, Sande, 2015

Rundt bruk av plener og kortvokst gress oppstår det litt konflikter med oss mennesker, da grågås gjerne trekker opp på slike steder, altså plener i parker, bak badestrender, på holmer og skjær. Og er de mange, blir det mye spor. Avføringen kan være sjenerende og er selvfølgelig ikke forenlig med at små barn krabber rundt på gresset. Beste løsning? Finn ut hvor de trives best, og la de være i fred der, så kanskje de ikke til stadighet trekker inn på nye områder. Husk at de vil oppføre seg ulikt med små, ikke flyvedyktige unger. Da løper de opp og ned kun på gress som har kort avstand til vannet, de er sky, og de trenger å finne mat!

Grågås på grunner der den trives aller best. Se fargene på føttene! Sande, 2014
Grågås flyr selvfølgelig i gåseploger på trekket! Men siden de holder seg langs kysten, er disse flokkene i praksis bare å se langs kysten. Så om du ser en gåseflokk over indre østlandet for eksempel, så er ikke dette grågås. Men trolig kortnebbgås.

Link til NOF/Birdlife.no sin omtale av grågås:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=3435

NAVN:
Norsk:        Grågås (gagl, villgås)
Latin:          Anser anser
Engelsk:      Greylag Goose
Svensk:      Grågås
Dansk:        Graagaas
Spansk:      Ansar Común
Tysk:          Graugans
Fransk:       Oie cendrèe
Samisk:      Tschuenja