lørdag 29. august 2015

Cat Tien National Park - sist rest ...

Cat Tien National Park er siste rest av lavlands-regnskog i sørlige Vietnam. Vi var så heldige å fly over området to uker etter besøket vårt, og da fikk vi virkelig bekreftet at dette er siste rest med grønt i et hav med mennesker, bygninger og landbruk.

Parken er under stort press og det er mange konflikter. Mest berømt er nok at det absolutte siste javanesehornet på fastlandet i Sør-Øst Asia ble skutt og altså UTRYDDET her høsten 2010. En egen underart borte for alltid (nei, det finnes ikke i dyreparker!). Antatt skutt av sine egne vakter, underbetalte soldater.

Dette skjedde altså kun fem måneder før vi var der. Og minnene om denne skatten var overalt, souvenirer, t-skjorter, bilder. En trist historie. Men den stopper ikke der, hvert år rapporteres det om over 100 væpnede konflikter med lokalbefolkningen som prøver å forsyne seg av dette matfatet, som fortsatt har hjortedyr, svin, fasaner og annen populær "bushmat" i overflod i forhold til omgivelsene.

Ankomsten til Cat Tien NP, fra mennesker og trafikk, til villmarkens ro, på to minutter, Vietnam 2011.
Videre ble vi vitne til at filmindustrien får lov til å utnytte parken. Her ble det skutt scener med brann og søppel, eneste stedet man finner igjen omgivelser som ligner på de under Vietnamkrigen, som raste i området for 50 år siden. Det var denne krigen som i hovedsak ødela regnskogene i Vietnam, da amerikanerne brukte kjemiske midler for å avløve/drepe trærne, slik at geriljasoldatene (Vietcong) ikke kunne gjemme seg bort.

Her står vi foran Vietnams største tre, i regnskogen i Cat Tien, Vietnam 2011.
Nok om de negative sidene, dette er et fantastisk sted! Helt fra den unike inngangen over elva, til selve leirområdet (selv om forholdene var enkle), til de lange gåturene langt inn i regnskogen, og til eldre folkegrupper som levde i randsonene på tradisjonelt vis.

Hvitskulderbrednebb, vanskelig å få bilde av i den tette skogen, Cat Tien, Vietnam 2011
For oss var dette i hovedsak et besøk for å se på fugler. Og takket være en god guide fikk vi sett og opplevd mye. Alene hadde det vært veldig vanskelig å få noe ut av besøket. Mest fikk vi se når vi gikk på de få veiene som var der, og andre åpninger i skogen. Området ved Cocodile Lake hadde åpne områder og utrolig varme, inne i skogen var klimaet i tørketiden veldig behagelig.

Crocodile Lake, en åpning i den tette regnskogen, og med krokodiller! Cat Tien, Vietnam 2011
Det ble en rekke nye fuglearter. Og nye fuglefamilier (det er ikke så ofte). Høydepunktene var kanskje tre arter brednebber, vår første pitta, og den flotte smaragdpåfuglen og andre fasaner. Så kan en jo gruble litt over alle artene inne i skogen en ikke klarer å se på kun et to-dagers besøk...

Smaragdpåfugl, kun å se i skumringen, en stor og nydelig fugl, Cat Tien NP, Vietnam 2011
Er du i Vietnam vil vi på det sterkeste anbefale å besøke Cat Tien nasjonalpark, der den ligger bare et par timers kjøring nordøst for Saigon (Ho-chi-minh City). Men ta med deg en guide og sjåfør, det er rimelig og sikrer suksess.

Vår guide var fra Wildlife Tours: http://www.vietnamwildtour.com/

Noen flere bilder:
http://fugletur.blogspot.no/p/asia-vietnam-cat-tien-national-park.html

tirsdag 11. august 2015

Ringmerking - hva kan du gjøre?

Det er ikke så lett å bli ringmerker. Grunnet hensyn til fuglene, og krav til sikkerhet i datagrunnlaget (identifikasjon, alder, kjønn) på fanget fugl, kreves det både opplæring og godkjennelse for å være ringmerker.

Når det er sagt, om du har lyst til å bli ringmerker er det beste å komme i kontakt med et miljø i ditt nærmiljø. Disse er ikke så lette og finne, da de ofte står litt på utsiden av de vanlige NOF organisasjonene. Likevel vil jeg anbefale og kontakte nærmeste NOF fylkes- eller lokal-lag, en liste over disse finner du er: http://birdlife.no/organisasjonen/fylkesavdelinger/
Velg her ditt fylke, trykk på foreningslogo eller let litt rundt, blant annet kan fanen "lokallag" være nyttig i noen fylker.

Sildemåke, med svart fargering (og vanlig ring), merket og gjenfunnet i Sandvika, 2015

Men, det morsomme er at det kreves (selvfølgelig) ikke noe opplæring for å finne igjen en ringmerket fugl. Så her kan vi alle gjøre en innsats. I hovedsak finnes det to slag gjenfunn:
  • Døde fugler med vanlig liten ring, som er en stålring som må holdes i hånden (normalt) for å kunne avleses. Levende fugler med slike små ringer avleses normalt kun av ringmerkere med nett.
  • Større fugler som er merket med fargeringer eller store plastringer, begge deler for avlesing via kikkert eller ved hjelp av et bilde
Sistnevnte er morsomt, og spesielt vannfugler merkes med disse større ringene: svaner, gjess, måker og vadefugler. Men også hauker, steinvender og linerler. Les mer om dette her:

Og så kan du registrere deg på denne siden og legge inn dine gjenfunn, gjerne med et bilde for å sikre god dokumentasjon. Og så fort du legger inn et gjenfunn får du følge denne fuglen på disse web-sidene. Og det er i seg selv veldig morsomt og spennende!

Gråmåke, gjenfunnet i Moss, med en tre års veldokumentert historie (se under), Moss, 2015

Her er et eksempel fra ringmerking.no som altså gjelder gråmåken over:


Ikke flyttet seg så mye - det blir mer spennende og følge sildemåka, men den er nylig merket.

Til slutt, finner du en død fugl med bare metallring, klipp den av og noter så mye du kan rundt gjenfunnet. Se mer om dette her, og last eventuelt ned skjema også her:
http://www.museumstavanger.no/museene/stavanger-museum/ringmerkingssentralen/

mandag 3. august 2015

Gråmåke - vår vanligste måke

Måkene er ikke så veldig populære fuglearter dessverre. De er veldig viktige arter i faunaen, og også vesentlige i opprydding etter oss mennesker. Gråmåke er en av de vanligste måke-artene de fleste steder i landet, og den er også en av to arter som er er å se hele året, det vil si at den er å treffe alle årstider og å se i alle aldersklasser. Riktignok trekker en del fugler sørover, men de erstattes gjerne med fugler som kommer enda lengre nordøstfra.

Og jeg synes gråmåken er både elegant og vakker i sitt rette element, glitrende hvit med sølvgrå vinger, knallgult nebb med den røde prikken, og rosa føtter. Og stor! Den kan ikke forveksles med noen annen art i Norge i voksen-drakt!

Gråmåke er i første rekke en fugl som en forbinder med kyst-nære områder fra Svinesund til Kirkenes, selv om den også finnes på enkelte innlands lokaliteter. I tillegg til at den da er blitt vanlig i de fleste byene langs kysten, inklusive Oslo.

Ett par voksne gråmåker, slik vi er vant til å se de om sommeren, Aalborg, Danmark, 2015

Alle måker har kryptiske gråbrune drakter det/de første leveårene, og da er det svært vanskelig å skille de fra hverandre (se bilder nedenfor). Vinterdrakten til de voksne er lik sommerdrakt, men det blir en del grå striper på hodet. Hann og hunn er like i farge og størrelse.

Måker har fått mye negativ oppmerksomhet, kanskje først og fremst grunnet støy (måkeskrik fra 03:30 en sommermorgen), men også for å være så frekke at de rapper mat ut av hendene på folk. Det er en utfordring at måkene i større og større grad baserer seg på overskudd fra menneskets husholdning, samtidig som vi skal huske på at de også er våre åtselryddere og rengjørere! Gråmåkene er gjerne de vanligste i denne rollen, og en ser virkelig hvor store de er når de kommer opp på nabobordet på en uterestaurant.

En voksen gråmåke i "vinterdrakt", kjennetegnet med stripene på hode og hals, Sandvika, Norge, 2014

Måkeskrik er så mangt. Gråmåke har både skrik og rop som må beskrives som grove i lyden. De er gjerne mest lydytrende i sammenheng med mat: finner mat, slåss om mat, jager en annen måke med mat. Og i kurtisen da. Reiret bygges fortrinnsvis på øyer eller i fjellklipper ute i skjærgården, og skulle du komme i nærheten vil du merke det, inntrengere jages unna med morderiske stupdykk!

En gråmåke i sitt fjerde år (4K), og ringmerket, som er i ferd med å få sin voksendrakt, Moss, Norge, 2015

Les mer om gråmåke her:
http://birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=4642


NAVN:
Norsk:       Gråmåke (blåmåse, sæing, vestlig sæing)
Latin:         Larus argentatus spp. argentatus
Engelsk:     Herring Gull
Svensk:      Gråtrut
Dansk:       Almindelig sølvmaage
Spansk:      Gaviota Argéntea
Tysk:          Silbermöwe
Fransk:       Goéland argenté
Samisk:      


En vel ett år gammel gråmåke (2K), vanskelige drakter å identifisere disse unge måkene, Åsgårdstrand, 2015

Les om flere fuglerarter på bloggen:
http://fugletur.blogspot.no/search/label/Artsomtaler