torsdag 31. desember 2015

Ny liten kikkert

Så er tiden over, der jeg har forbeholdt den beste kikkerten til meg selv, og overlatt til de rundt meg å bruke dårligere kikkerter! I seg selv en feilprioritering selvfølgelig, i alle fall om en ønsker å spre den gode følelsen det er å se en fugl (for ikke å snakke om en sjelden/vakker fugl) på nært hold i en god kikkert!

Dette har i hovedsak godt ut over kona. Som har måttet ta til takke med enten å låne min store, tunge Swarovski EL 10x50 kikkert som bekrefter at hennes kikkert ikke har samme kvalitet, eller å bruke sin Kite 8x32 med dertilhørende begrensende opplevelse. Ikke bra!

Kikkert gjør alle fugleopplevelser betydelig bedre, her et bilde av nøtteskrike gjennom teleskop, Fall, 2004

Så da kom tiden for å kikke på alternativer. Først og fremst så vi for oss noe rimeligere enn en stor Swarowski EL modell, og for det andre mindre og lettere enn dagens Kite kikkert. Det endte opp med å teste ut to modeller, begge med den kule nye sandbrune fargen Swarovski har kommet med:
  • Swarovski Companion 8x30
  • Swarovski Pocket 8x25
Companion var overraskende lik Kite i fasong og utforming. Kvaliteten var som forventet veldig god, men det føltes ikke i så stor grad som en ny kikkert.

Pocket var den store overraskelsen. Denne er veldig liten og lett, og med strålende klarhet. Opplevd like god som Companion, selv om den er lettere og har mindre lysåpning. I vanlig lys merkes ikke forskjellen i det hele tatt. Personlig synes jeg faktisk Pocket var en bedre kikkert, i tillegg til at den er rimeligere! Subjektivt selvsagt!

Swarowski Pocket 8x25 og EL 10x50, stor forskjell i størrelse og tyngde.

Konklusjon er at det er mye å velge i mellom, og jeg tror mange ville oppleve enorm økt glede med å ha en topp kvalitet liten kikkert som det er enkelt å ta med seg på tur! Anbefales!

Tidligere artikler, den første om valg av min store tunge kikkert:
http://fugletur.blogspot.no/2011/12/ny-kikkert-en-solid-investering.html

Og så litt om kikkerter generelt:
http://fugletur.blogspot.no/2011/01/kikkert-din-beste-turvenn.html

Kikkerter på Natur og Fritid:
http://www.naturogfritid.no/Optikk/Kikkert/rstadv_J

PS: Denne artikkelen er IKKE sponset, og jeg vil understreke at selv om det her handler mye om Swarovski, så er jeg sikker på at både Bushnell, Leica og Zeiss har like gode modeller i sitt utvalg!

søndag 13. desember 2015

Kenya tur 2015 - oppsummering

NOF Travel tur på 10 dager til Kenya vinteren 2015 var en tur med stor vekt på mye Afrika på kort tid. Turen var en fugletur med mulighet for et veldig høyt antall arter i forhold til størrelse på området vi reise i og lengde på turen. Vi endte tilsammen på så vidt over 390 fuglearter og et betydelig antall pattedyrarter. For safari var en selvfølgelig del av turens opplevelser.


Masai Mara safari, en utrolig åpen og klassisk savenn opplevelse, Kenya 2015 (whhn)

Vi landet sent på torsdag kveld i Nairobi, og overnattet i byen. Tidlig neste morgen var det frokost og avreise. Uten fugleguide, da han trakk seg denne morgenen grunnet malaria! Mer om det senere, vi kjørte avgårde og hadde første stopp på et av de kjente utkikkspunktene på vei ned i Rift Valley. Allerede her rant det på med nye arter for de fleste, som bergvever, bergbieter og augurvåk! Videre kjørte vi mot Naruk og med det inn i Masaienes rike. Og derfra - til Masai Mara! Nærmere bestemt til Sopa Lodge, i åsene på østsiden av de kjente savannene. Her etablerte vi oss fort på terrassene med teleskop og kikkerter. Og kunne nyte sangen til grønnflekkalvedue, masse brunmusefugler rund bassenget og et par med strimmelparadismonarker. En vidunderlig følelse!


Melankollerke, den melankolske plystrelyden er å høre over alt på savannene. Masai Mara, Kenya 2015

For de ivrigste ble det arrangert en ettermiddagstur inn parken, som egentlig heter Masai Mara National Game Reserve, og administreres av masaiene selv på godt og vondt. Denne gangen virket det som om vernet var styrket, og det var gledelig å se. Og i områdene nedenfor hotellet fikk vi se en karakteristisk turart vi bare fikk se her: småperleskjeggfugl!


Løvinne med to unger, som spiser på en kappbøffel som endte sin ferd her, Masai Mara, Kenya, 2015

Og så var det lokal fugleguide da. heldigvis hadde vi evaluert et par kandidater, og inntil det siste holdt kontakten med ytterligere en som da egentlig ikke fikk jobben. Så reiselederen vår ringte han tidlig på dagen, og til middag hadde han kommet seg fra Nairobi til Masai Mara ved å haike, inklusive på moped de siste timene inn i parken! Utrolig innsats. Og en strålende guide skulle det vise seg å bli!


Fagerstær, Naruk, Kenya, 2015

Lørdag ble det en hel dag safari og fugletitting i Masai Mara. Bilene med åpne tak gir utrolig utsyn og muligheter til å se og ta bilder, men tre biler etterhverandre på samle og tildels støvete veier byr på kommunikasjonsutfordringer. Ikke så lett for alle å få med seg hva som skjer i bilen med guide, men desto større muligheter til å oppdage ting på egen hånd! Det ble en dag med (nesten) alle de store og kjente savanne-dyrene med elefant, kappbøffel og løve i spissen, topi og andre antiloper, giraffe, sebra og gnu, og så videre. Det ble også en stopp (og lunsj) ved Mara elven i området der den store gnu- og sebra-vandringen foregår i august, med flodhest og krokodiller i hopetall. I tillegg alle fuglene (98 arter!), med store gribber og storker, ned til praktfulle stærer, vevere og astriler. Spesielle observasjoner som nok de fleste vil huske ble: skiferfalk, øregribb, masaimeis og purpurastrild: Og så fikk enkelte deltakere med seg fugler langt nord for egentlig utbredelsesområde: fregnenattravn og ikke minst rusthalevever!


Serengeti(?)dikdik, utrlig liten og vakker gaselle, Masai Mara, Kenya, 2015

Søndag var tiltenkt en lang kjøretur på formiddagen. Det ble dessverre til at hele dagen gikk til kjøring. Vår hovedsjåfør gjorde et veldig dårlig veivalg, og trumfet dette gjennom mot turleder, reiseleder og fugleguides råd og planlegging. Resultatet ble over fem timers grufull kjøring på særdelses dårlige veier nordover fra Mara området, og deretter ytterligere fire timer frem til Kenyas eneste rest av regnskog: Kakamege Forest Reserve (som drives som en nsajonalpark). Denne skogen er en liten rest av regnskogen som en gang var sammenhengende fra Kongo bassenget, via Uganda og hit til vestre Kenya. Nå er det over 1000 kilometer tilbake til den store skogen. I Kakamega bodde vi på Rondo Retreat Centre, et hvilested for misjonærer med en utrolig beliggenhet, atmosfære og hage! Umiddelbart ble det i kveldingen observert nye utrolige og store regnskog-arter som kjempeturako og gråkinnhornfugl.


Hvithalemaurtrost, Kakamega National Forest Reserve, Kenya, 2015 (whhn)

Mandag startet med en lang gåtur i skogen fra selve Kakamega Forest Station. Og i Kakamega er det 100% andre fuglearter og pattedyrarter. Alle er knyttet til regnskogen, og finnes altså i Kongo bassenget! Her er det store turakoer og små sangere, store ørner og bitte små manikiner. Alle annerledes og unike i denne unike biotopen. Og for noen turens absolutte høydepunkt, brunryggbieter, krydret med en så sjelden fugl som svartkronebrednebb (samme sted). På ettermiddagen ble det flere runder i skogen med utgangspunkt i Rondo, og bare det å stå på plenen i hagen rundt ga til stadighet nye arter og opplevelser. Og ikke minst en rekke gode fotomuligheter, det ble tatt mange bilder denne dagen! Nevner slike arter som rødtoppturako, smaragdgjøk og gråkappeastrild.


Alle turdeltakerne på en stopp ved en av fire ekvator kryssinger, Kenya 2015

Tirsdag ble det en rolig start med ny morgentur i parken, for så å sette seg i bilene igjen. Nå bar det opp i 3000 meter og kryssing (nummer to) av ekvator på veil tilbake til Rift Valley. På veien stoppet vi kort ved noen dammer nær “summit”, Timboroa. Her ble det noen få turarter som knoppsothøne og svartrikse.


Sebra, Kenya 2015

Så bar det nedover til Lake Nakuru National Park, en utrolig rik nasjonalpark, en liten juvel i et område med stadig større press fra omgivelsene, fra byen Nakuru såvel som omkringliggende landbruksvirksomhet. Og allerede før vi kom frem til Sarova Lion Hill hotellet oppdaget bakerste bussen “Black Rhino” (spissneshorn) langs veien. Så da var det fort gjort å bli kvitt bagasjen og komme seg ut igjen. Og alle fikk sett de to bladspisende gigantene i buskaset. Og ikke lenge etter ble det “White Rhino” (stumpneshorn), giraffer og en rekke andre savannedyr igjen. Og et vel av fugler, hele nasjonalparken kalles “a birdwatchers paradise”, store tall av låvesvale, flamingo og dvergflamingo, samt kjente vadere dominerte.  Ellers er det mye hvitpelikaner og storker som dominerer langs natron sjøens bredder. Vi ble ute til det mørknet!


Pelikaner og flamingoer, Lake Nakuru NP, Kenya 2015

Onsdag ble det en lang morgentur i Lake Nakuru parken, der nærbilder av slagfalk kanskje ble høydepunktet for mange? Eller nærkontakt med bantuhauk, sangklippeskvett og gulbrilledue på parkens høyeste punkt? Etter denne rundturen var det bare å pakke i bilene igjen, denne gang ble det mange bilder (og noen diplomer) ved kryssingen av ekvator, og en ikke for lang tur videre opp til Mount Kenya National Park, der vi bodde på Mountain Lodge. 


"Sykes Monkey", Mount Kenya National Park, Kenya 2015

Hotellet er kjent for at alle rommene har direkte utsyn til et opplyst vannhull. Det var mye vann i området, så vannhullet hadde ikke så godt besøk, men en foringsplass for pantergenetter, samt en jaktende gråhubro, gjorde at det var vanskelig å gå å legge seg.

Torsdag startet med mulighet for en langs gåtur i Mount Kenya National Park. På trange stier med visshet om at både elefanter og leoparder er vanlige arter i området. Spennende, men ingen dramatikk. Rundt vannhullet var det statig noe å se på fra rommene: krittnakkeduer, ravinesvaler, toppørn og kronørn. 


"Rusty-spotted Genet" på foring, Mt Kenya National Park, Kenya 2015

Utpå dagen ble det en kort tur over til  Aberdare National Park. Her sjekket vi inn på det tidligere kjente Treetops Hotel. Kjent og mye besøkt fordi Dronning Elisabeth II var her på safari, da hun ble dronning! Men tomt og forfallent, skuffende rett og slett. Generelt var turisttrafikken redusert betydelig grunnet uroen i nordøst og terrorangrepene i Nairobi, men så trist som dette var det heldigvis ikke andre steder. Det ble en runde i området, innenfor gjerdet som skilte oss fra nasjonalparken og villdyrene. Og i det vi kom tilbake oppdaget vi at det var en ung kappbøffel på innsiden! Og senere på kvelden en hyene…, som ønsket seg ut til dyrene rundt vannhullet: flere hyener, elefanter, spissneshorn og kappbøfler.


Bergvever, en vanlig art i høylandet rundt Rift Valley, Kenya, 2015

Fredag morgen startet vi på en lang og rolig tur gjennom Aberdare National Park, en virkelig 
opplevelse av å være “i fjellet” i Afrika, og igjen med en rekke nye arter spesielle for området og biotopene. Her dukket det opp fugler som klatreahuk, blåkroneturako, sølvkinnhornfugl og bergskvett. Og flott utsikt, tilbake mot Mount Kenya såvel som over myr og fjell inne i parken. 


Stumpnesehorn, ett sted i  Rift Valley, Kenya, 2015.

Utpå dagen kjørte vi ut av parken og bratt ned i Rift Valley igjen, denne gangen ned til 
ferskvannssjøen Lake Naivasha som er en del av et nasjonalpark regime i denne delen av riftdalen. Ferskvann er nye arter, og hagen / parken knyttet til Sopa hotellet her byr på en rekke unike opplevelser, med giraffer foran balkongen på dagen og flodhester etter mørkrets frembrudd. Og ferdselforbud mellom bygningene uten voktere. Føles ikke farlig, men det er fort gjort å bli for uforsiktig. Og her dukket det opp strålende fotomotiver som hakkespetter, dvergpapegøyer (en hybrid versjon), hvithodeskjeggfugl: Og mengder av ulike vann- og vadefugler.


Slagfalk, Lake Nakuru NP, Kenya, 2015

Lørdag morgen ble tilbrakt i parken og området ned til vannet, nå var det nye vadere, hegrer og riksefuglene som ble lagt til lista. Og så var alvoret der, pakking og kjøreturen oppover mot Nairobi. Det går bare en vei her i praksis (omkjøringsveien tar timer), så en bilulykke her medfører store forsinkelser. Men vi var ute i god tid, og alle rakk en middag på flyplassen etter en avskjedsseremoni med sjåfører, reiseleder og fugleguide. Kjøreturen ut fra Mara var heldigvis glemt av de fleste nå, alle fikk litt ekstra til familien. Så var det fly hjem og ankomst Gardermoen søndag formiddag!

Original rapport med alle observasjoner:
http://www.naturogfritid.no/bilder/NoF_Travel_Kenya_2015_Turrapport.pdf

Mer om besøket til Mount Kenya National Park:
http://fugletur.blogspot.no/2016/07/mount-kenya-national-park-hyt-over.html

lørdag 5. desember 2015

Kvinand - vinteranda fremfor noen!

Kvinanda er en tøffing! For alle som kjenner fuglen og bor langs vassdrag som kan ha noen isfrie partier, vet at dette er siste-mann som trekker sørover. Om det er tyve kuldegrader i lufta, dykker og koser den seg i vannet som om det var på sommeren.

Kvinand er derfor å treffe over hele landet. Den hekker i fra nord til sør i landet vårt. Men den hekker faktisk i hule trær! Og derfor er dette en fugl som tradisjonelt har holdt seg til skog med svartspett hull, og derfor er utbredelsen knyttet til lune ferskvannsområder med stor granskog eller blandingsskog rundt. Kvinand er derfor vanligst på Østlandet, i Trøndelag og videre nordover. Den er ikke vanlig på Vestlandet i hekketiden.

Kvinand, hann, legg merke til hvitt bryst, hvit prikk på kinnet, og gult øye! Sandvika, 2014
Om vinteren trekker den altså ut til isfri områder, i store elver eller ut i sjøen. Den trives best på relativt grunt vann. Den trekker aldri langt, men mange overvintrer nok rundt Danmark og nære områder i Nordsjøen og Østersjøen. Vinteren er også beste tiden for å se kvinand på vestlandet, der den regelmessig overvintrer.

Parringsspillet til kvinand starter tidlig på vinteren på overvintringsstedet. Spillet karakteriseres ved at hannen kaster hodet bakover på ryggen og gir fra seg en spesiell "knirkelyd" som spillyd (sang). Dette er en av de sikreste vårtegnene for de som leter etter vårtegn i januar og februar!

Kvinand par, hunnen med brunt hode, og tydelig hvitt "speil" bak på vingen. Sandvika, 2015
Ellers har fuglen fått navnet sitt ut fra at den lager en tydelig kvinende lyd med vingene når den letter. Lett å kjenne igjen! Og det engelske navnet "Goldeneye" er jo enkelt nok å forklare ut fra bildene.

Kvinand hunn i vintersol, gult øye, lys stripe og rosa nebbspiss! Sandvika, 2016.
Som sagt hekker kvinand i hule trær og fuglekasser. Så bor du i passende skogs-terreng med vann i nærheten, er det mulig å få denne anda til å hekke i fuglekasser! Reirplasser er nok en begrensende faktor både for utbredelse og for størrelse på bestanden. Ungene  hopper ut av kasse så fort de er klekt, og vandrer etter moren ned til nærmeste vann som bitte små kyllinger. Og da er de lettere å oppdage selvsagt, der de svømmer rundt i en vakker kyllingdrakt med brune og gråhvite tegninger.

Kvinand hann i spill, Oslo, 2015
Det er ikke så ofte jeg bruker tid på forvekslingsarter, men jeg vet av erfaring at mange kan ta feil av kvinand og toppand hann. Bildet nedenfor er av toppand hann, og se først og fremst på brystet: hvitt på kvinand, svart på toppand. Hvit prikk i ansiktet er også en sikker karakter for kvinand!

FORVEKSLINGSART: Toppand hann har alltid mørkt bryst! Oslo, 2015.
Så den vanlige spalten om navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:        Kvinand (skjærand, skjorand)
Latin:         Bucephala clangula 
Engelsk:     Goldeneye (Whistler)
Svensk:      Knipa
Dansk:       Hvinand
Spansk:      Porrón Osculado
Tysk:          Schellente
Fransk:       Garrot à oeil d'or
Samisk:      Tschoadge



Mer om Kvinand og utbredelseskart finner du her på NOF/Birdlife sine sider:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3558