søndag 13. mars 2016

Ambergris Caye: La Isla Bonita - Belize

Å besøke Belize en uke for ferie skulle vise seg å bli en meget behagelig opplevelse. Landet føles som relativt intakt med tanke på mye natur, enkle forhold, enkel infrastruktur og lite turister. Vi valgte å bo på den nordlige øya Ambergris Caye hele uka! Her ligger den lille byen San Pedro, stedet Madonna ble så forelsket i, i sangen "La Isla Bonita".

Ambergris Caye ble valgt foran Caye Caulker og andre idylliske småøyer på grunn av det fakta at den er stor, og ligger tett opp mot fastlandet i nord. Dette gir rett og slett et mye rikere fugleliv, sammen med den kosen det er å bo på en sydhavsøy! Den smale kanalen nord for øya er faktisk grense til Mexico's Yucatan halvøy.

En ung gulkronehegre, sør for San Pedro, Belize, 2014
Vi leide en golfbil for en dag og kjørte rundt på øya der golfbiler, sykler og gående var vanligste å se på de enkle grusveiene. Prisen var rimelig, og det var lett å få med seg fuglebøker, kamerautstyr og kikkerter. Bortsett fra noen hegrer og nord-amerikanske trekkfugler var jo alle fuglearter her nye, så det gikk med en god del tid til å identifisere hver enkelt ny art vi fikk se.

Golfbilen vår,  Ambergris Caye, 2014
Først kjørte vi sørover på øya så langt veien gikk. Veien var våt, sølete og tildels vanskelig å manøvrere etter noe regn dagen før. Veien gikk i hovedsak bak mindre eiendommer som ligger ut mot vannet, men alle steder vi kommer ut mot kysten står mangrove-skogen tett og fint. Veldig flott. Vi ser dessverre også et gedigent utbyggingsområde, og innser at denne øya kommer til å forandre seg. Nå i ettertid har vi også sett at den lokale lille flyplassen har fått internasjonal status, trolig for direktefly fra USA.

Naturlige strender nord for San Pedro, Belize 2014
Etter å ha kjørt tilbake til San Pedro, krysset vi bruen nord for byen over kanalen som egentlig gjør dette til to øyer. Området rundt denne bruen, med byparken og stranda, er det fineste området i hele byen. Og mer brukt av de lokale enn av turister merkelig nok!

Storhaletrupial, San Pedro, Belize, 2014
På vei nordover dukker det op en del større, luksuriøse, turistkomplekser. På ingen måte så sjarmerende som de små hotellene inne i San Pedro. Men vi fant en flott og romantisk italiensk restaurant på veien som vi gjerne anbefaler!

Etterhvert går grusveien over til å bli kjerrevei, og da deler den seg. Vi kunne kjøre litt videre langs stranda, men måtte snart snu. Den andre veien gikk inn i et enormt våtmarksområde, med mye mangrove og tilsynelatende urørt villmark.

Våtmarker nord for San Pedro, Belize, 2014
En lang dag var over, og vi var belønnet med en lang liste nye fuglearter på lista vår, og en nydelig tropis dag ute i solen!

Til slutt nevnes at vi en dag også  dro ut på revet og svømte og dukket. Revet er nærme Ambergris, og du både ser og hører det på utsiden så lenge du befinner deg på østsiden av øya. Revet er verdens nest lengste, og er sammenhengende over 300 kilometer langt!

Revet! Sammenhengende i over 300 km !
Båtturen til revet var en fin opplevelse i seg selv, der vi sakte skled opp langs kysten.  Det ble litt dykking på innsiden av revet, her var det ca 4 meter dypt, og vi kunne se masse fisk. Og ikke minst fikk vi svømme med en revehai på 1,5 meter. Litt ekstra spenning!

Resten av ferien ble vi inne i San Pedro, en nytelse og absolutt ro!

Hvithalsfrøeter, sør for San Pedro, 2014

Bildegalleri fra Ambergris Caye: http://fugletur.blogspot.com.au/p/amerika-belize-ambergris-caye.html

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar