fredag 29. juli 2016

Silkehegre på Fornebu !

Stadig nye overraskende observasjoner har blitt oss til glede denne sommeren. Jeg har bare omtalt noen få her på bloggen (stellerand i Asker og isfugl i Sandvika), men her er en til!

Akkurat nå er det en hvit hegre på Fornebu, nærmere bestemt en silkehegre, en liten yndig hegre som er svært sjelden her til lands! Den oppholder seg i hovedsak i og ved Storøykilen Naturreservat, men er også sett i Koksa-bukta.

Her er et par bilder fra dagens besøk, tidlig på morgenen og dårlig lys, men ikke tvil om hva som rusler rundt i Bærum akkurat nå!

Silkehegre i Storøykilen på Fornebu, Bærum, 2016
Det kan være litt vanskelig og finne frem om du ikke er kjent, men ta av fra E18 på Lysaker mot Fornebu, kjør til høgre ved Telenor Arena, og følg Forneburingen utover / sørover til de blir landlig, og du ser en vei til høgre skiltet med Norske Skog og en Marina. Ned bakken, og så til venstre finner du informasjonsskilt og parkeringsplass. Gå gjerne også videre utover grusveien til Lilløyplassen Naturhus, der vil du trolig treffe andre fuglefolk og naturfolk. Vis hensyn til kuene i området, og selvfølgelig fuglene på mudderbankene i selve kilen.

Lykke til!

Silkehegre sammen med en ung vip, ikke så stor hegre som vår egen akkurat! Storøykilen, Fornebu, Bærum, 2016
4/8: Fuglen er fortsatt i området!
7/8: Foreløpig siste observasjon!

søndag 17. juli 2016

Mount Kenya National Park - høyt over savannene

Mount Kenya er ett av to fjell i Afrika sør for Sahara med snø på toppen. Og det ligger sentralt om enn litt nordvest i Kenya, og i praksis rett under ekvator. Det andre er Kilimanjaro som ligger nord i Tanzania.  Mount Kenya består av flere vulkanske topper med bredaler i mellom, og er en av Arfikas mest spesielle landemerker. Og vi er ikke langt unna Nairobi, med gode flyforbindelser. En tur opp i området anbefales!

Toppen av Mount Kenya, sett fra hotell-terrassen, Mt Kenya Mountain Lodge, Kenya, 2015

Mount Kenya har en fuktig side med regnskog, og en tørr side med med karrig landskap. Vi var på den fuktige siden, dekket av regnskop / tåkeregnskog til over 3 000 meter over havet (moh). Toppen av fjellet, som Afrikas nest høyeste på 5 199 moh, består av bare høyfjell og snø/is (som dessverre minker fort)! Området har i praksis flere verne-statuser, i tillegg til nasjonalparken, er det en stor utvidelse som "forest reserve" for å verne det meste av området over 2 000 moh. Området er også på verdensarvlisten!

Bergvever, hann og hunn, for foringsbrett, Mt Kenya Mountain Lodge, Kenya, 2015

Som i regnskog uansett hvor man er, så er det vanskelig å få sett dyr og fugler. Vi hadde som hovedbase et hotell, Mount Kenya Mountain Lodge, der alle rom hadde veranda direkte ut mot et åpnet vannhull med litt gressletter rundt. Det var ikke tørt i området, så vannhullet var ikke så tiltrekkende som det kan være etter en dårligere regntid.

Defassa Waterbuck hann og hunn, Mt Kenya Mountain Lodge, Kenya, 2015

Hotellet tilbyr også gåturer i området med væpnede vakter. En tur på stier i en nasjonalpark med elefanter, kappbøffler, leoparder og andre dyr som kan komme veldig tett på i den tette skogen. En intens opplevelse om en ikke en garanti for slike opplevelser, det er normalt mer å se på ved vannhullene.

Kronørn, ikke beste bilde, men en av de flotteste fuglene i fjellskogen, Mt Kenya Mountain Lodge, Kenya, 2015

Hotellet ligger på 2 500 moh, ikke så høyt som en skulle tro, da store områder i Rift Valley området ligger mellom 2000 - 3000 moh. Men vi er altså direkte under ekvator, så det er ikke kalt, sola er skarp, men lufta føles frisk i regnskogen!

Rusty-spotted Genet, på foring, tatt med blitzlys! Mt Kenya Mountain Lodge, Kenya, 2015

Cape Bushbuk våger seg frem i kveldslyset, Mt Kenya NP, 2015
Svartnakkesanger (Grey-capped Warbler), Mt Kenya NP, 2015
Syke's Monkey, Mt Kenya NP, 2015
Ravinesvale (Rock Martin), trives på Mt Kenya Mountain Lodge, 2015
Denne gråhubroen (Verraux's Eagle-Owl), kunne vi nyte jakte ved et opplyst vannhull hele natten, Mt Kenya NP, 2015
Ochre Bush Squirrel, Mt Kenya NP, 2015
Bergvever (Forest Weaver), koser seg med maten etter genetten, Mt Kenya NP, 2015
Kapptrosteskvett (Cape Robin-Chat), uheldigvis først gitt navnet kaffertrosteskvett, Mt Kenya NP, 2015
Malakittsolfugl (Malachite Sunbird), en av en rekke solfuglarter i området, Mt Kenya NP, 2015
Denne fant vi ved parkeringsplassen, Mountain Lodge, Mt Kenya NP, Kenya, 2015


fredag 8. juli 2016

Hvorfor jakte på småfugler?

Norske myndigheter ønsker å utvide jakt på småfugler. Jeg forstår ingenting, hvorfor må naturen alltid tape?

Småfuglene i Europa, og da spesielt trekkfuglene, er allerede under et voldsomt press, spesielt gjennom en del middelhavsland der jakttrykket, lovlig og i hovedsak ulovlig, er veldig stort. Gjennom en rekke organisasjoner utøves det trykk på disse landene til å få orden i skapene, for å avvikle skytekonkurranser og limpinner for fangst av fugl. Bestandene er likevel til en viss grad opprettholdt takket være frihavn i hekkeområdene i Nord-Europa.

Svarttrost, en mestersanger fra vinter til sommer, og en tillitsfull kar, lett å skyte...
Hvordan kan vi rettferdiggjøre at vi skal jakte på fugl lurer jeg på? Ikke trenger vi maten, ikke ødelegger de nok mat til at det har betydning. Om enkelte bønder har veldig store problemer, så får de heller få dispensasjon lokalt, enn å åpne for en meningsløs jakt over hele landet.

Måltrost, en mestersanger, vanskeligere å få øye på, og holder seg mest i skogen.
For å redusere ulovlig jakt, og nedskyting av "alt som rører på seg", ble jo fredningsbestemmelsene gjort om slik at alle dyr og fugler er fredet, unntatt de det er tillatt jakt på. Dette tror jeg faktisk har bidratt til en gradvis holdningsendring hos yngre jegere, selv om det enkelte kretser fortsatt utvikler seg merkelige holdninger til å skyte og drepe alt som lever i skog og mark. Uansett, blir listen med jaktbare arter full av arter som ikke ansees som mat, utvannes hovedprinsippet bak jakt og dens høsting av naturen.

Gråtrost, en fugl som kan opptre i store flokker utover høsten. Er allerede tillatt jakt på...
Til slutt kan det kommenteres at trost har en tradisjon hos oss som mat. Begrepet "kramsfugl" er gammalt, og dekker småfugl som ble brukt i matlaging. I hovedsak trost og stær. Dette har aldri vært noe annet enn fattigmannskost, noe som skyldes blant annet at innsatsen for å fange fuglene er veldig stor i forhold til faktisk mat på bordet. I den sammenheng er det bare å understreke at en trost skutt med hagle ikke er rare kroppen blåst i fillebiter. Lite fristende å klargjøre for middagsbordet!

Rødvingetrost, uanselig og ofte vanskelig å oppdage. Allerede jaktbar...

Nei, la trostene være i fred, og spesielt de to som synger aller vakrest, hver eneste morgen og kveld fra mars til juli: måltrost og svarttrost (som det nå altså diskuteres å innføre jakt på! Galskap!

Stær, også en "kramsfugl", som er kraftig redusert i antall, og foreløpig ikke jakt på!
Mer om gråtrost, svarttrost.