torsdag 27. april 2017

Siland - litt anonym?

Siland er en av våre vanlige andearter langs kysten, fra Svenskegrensen til Russegrensen. Den er også å finne i innlandet over helelandet. Den er likevel kanskje ikke så veldig godt kjent blant folk flest som andre ender. Dette kan skyldes at den har gode kamuflasjefarger, selv om hannen er staselig i praktdrakt. Den er lydløs (normalt), dykker mye, og har vel ikke verden beste navn heller? Litt vanskelig og huske og koble til arten, selv om logikken er grei nok, den har tenner i nebbet og kan enkelt "sile" vannet for småfisk. Selv om tennene nok er for å holde godt tak i fisken den fanger. Det gamle navnet var kanskje bedre? Rett og slett fiskand!

Siland, hann og hunn. Legg merke til toppene, og hunnens gradvise overganger mellom brunt, hvitt og grått. Sandvika, 2015.

For noen kan det være vanskelig å skille Siland og Laksand, spesielt hunnen kanskje. Med tanke på hannen holder det nok med å lære seg at hannen siland har veldig lite hvitt i kroppen i forhold til laksand. For hunnens del, så er skillet mellom hodets brunfarge, og halsens hvite, svært utytelig på siland, og veldig skarpt og tydelig på laksand hunn.

Siland har eklipse drakt, det vil si at særlig hannen ser helt annerledes ut, og ligner på hunnfuglen, fra midtsommers fem til oktober.

Siland er relativt alene om å finnes i kystområdene våre om sommeren, men om vinteren og i trekktiden vil også laksand finnes ved kysten. I innlandet er siland mer knyttet til store elver og fjorder, mens laksand i større grad er knyttet til skogen og villmarka.

Siland med åtte unger. Sandvika, 2014.
Siland får unger sent på våren, og får mange unger! Den er relativt utsatt for forstyrrelser med egg utover til juni, og bittesmå unger i juni/juli. Selve reiret ligger godt skjult på bakken, og gjerne på øyer eller på land i rimelig nærhet til sjøen. Hunder og katter kan gjøre stor skade på egg og unger. Men som ender flest, er ungene på vannet fra første dag. Og da er stormåker, ravn og rovfugl den store trusselen. Så det er ikke uvanlig å se 8-12 unger i et kull i starten, men i løpet av et par uker kan det være redusert helt ned til en eller to unger som vokser seg store sammen med foreldrene.

Tre silandunger koser seg i kveldssola. Søsknene er nok allerede spist..., Sandvika, 2014.
Siland navn på flere aktuelle språk:

NAVN:
Norsk:         Siland (fiskand, liten fiskand)
Latin:           Mergus serrator
Engelsk:       Red-breasted Merganser
Svensk:        Småskrake
Dansk:         Toppet Skallesluger
Spansk:       Serrata mediana
Tysk:           Mittelsäger
Fransk:        Harle huppé
Samisk:       Vuokta goalsse


Link til NOF Birdlife.no sin side om siland med norsk utbredelseskart:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=3564

Link til Handbook of the Birds of the World sin side om siland:
http://www.hbw.com/species/red-breasted-merganser-mergus-serrator

Siland hann, med knekt nebbspiss, Sandvika, 2015

onsdag 19. april 2017

100 000 sidevisninger på Fugletur bloggen!

En litt større milepæl for bloggen i dag:



Ikke så mye annet enn å si TAKK til alle som har vært - og kommer innom. Håper dere finne noe nyttig eller inspirerende her knyttet til natur, naturvern, fugler, reiser og annet som henger sammen!

Litt historikk/statistikk for spesielt interesserte nedenfor:

De fem mest besøkte sidene siden begynnelsen:

Svarttrost - trofast venn i hagen (3560)
Spettmeis - Rambo på fuglebrettet! (3105)
Bokfink - norges vanligste fugl (2859)
Granmeis og løvmeis - like men helt ulike (2482)
Fotogalleri: Fugler i Europa (2305)

De mest besøkte sidene lagt ut siste året:

Isfugl i Sandvika! - både i 2016 og 2017!! (645)
Rødvingetrost - en hardhaus! (279)
Krikkand - Norges vanligste and (257)
Havørn tar havelle (214)
Invasjon av haukugle (202)





fredag 14. april 2017

Påskekyllinger på foringsplassen

Påskekyllinger er jo stort sett å få i ulike varianter av plast! Men rett utenfor kan det være mye å glede seg over, små gule, grønne og oransje fugler som virkelig gleder seg over fuglematen i påska. Her på Sør-østlandet er det ikke snø å se i påska (2017), men likevel kan foringsplassen bli veldig populær. Ikke i første rekke for meisene og nøtteskrika som er på besøk om vinteren, men finkefugler og andre som nylig har ankommet etter en lang reise, og som virkelig trenger litt påfyll av energi!

På en dag hadde vi hele 16 forskjellige fuglearter på foringsplassen, et artsmangfold vi sjelden ser om vinteren. Nedenfor er det en enkel liste over de vi hadde besøk av. Og nedenfor der igjen bilder av mange av artene.

Oppfordringen er altså å fortsette å mate fuglene fremover mot 1. mai, da det fortsatt kan være tøft å finne mat i naturen vår i april, selv om snøen er borte!

Artene på fuglebrettet: kjøttmeis, blåmeis, spettmeis, pilfink, bokfink, bjørkefink, grønnfink, stillits, kjernebiter, grønnsisik, jernspurv, gulspurv, rødstrupe, flaggspett, skjære, svarttrost. Og to ekorn.


En ekte påskekylling! Grønnsisik hunn i litt oppblåst fjærdrakt, Sande, april 2017

Flaggspett, hanen i kurven, men vakker er den! Sande, april 2017

Rødstrupe, alltid tillitsfull, liker meiseboller! Sande, april 2017

Grønnfink hann, og spettmeis, på automaten, Sande, april 2017

Kjernebiter hann, en av de vanskeligste å få på foringen, og å få tatt bilde av.  Veldig lettskremt. Sande, april 2017

Jernspurv, uanselig, du må følge med for å oppdage denne. Sande, april 2017.

Bjørkefink hann, ikke ferdig drakt, da hodet skal bli helt svart. Sande, april 2017

Grønnsisik hann, også en ekte påskekylling! Sande, april 2017